En av ti med høy psykisk risiko

Tekst: Turid Børtnes (2008) Nesten en av ti norske yrkes­aktive befinner seg i det forskere kaller en høyrisiko­situasjon når det gjelder psykisk arbeidsmiljø i forbindelse med jobben.

Dette er personer som rapporterer om høye krav i jobben, lav egenkontroll og liten sosial støtte, en kombinasjon forsk­erne mener er særlig belastende. Trine Eiken, seniorrådgiver og forsker ved Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA), presenterte resultater fra NOAs undersøkelse om det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet i Norge sammen med seniorrådgiver Tom Sterud på et seminar i høst.

Flest kvinner

Hvem er så de yrkesaktive som har høyest risiko for psykososiale belastninger? Flertallet er kvinner, det vil si 64 prosent, og den største andelen jobber i offentlig sektor. Yrkesaktive med høyskole- eller universitetsutdannelse i inntil fire år er overrepresentert i gruppen. I høyrisikogruppen er det også en større andel enn arbeidstakere flest som ikke jobber vanlig dagtid, mange arbeider i turnus, skift eller med fast nattarbeid. Flere av dem har opplevd nedbemanning i egen avdeling de siste tre årene. Dette er en gruppe som også har høyere langtidssykefravær enn gjennomsnittet av arbeidstakerne, henholdsvis 26 prosent og 14 prosent. Forholdet mellom sykefravær og jobb er langt tydeligere hos høyrisikogruppen, nesten halvparten melder at sykefraværet skyldes forhold i jobben.

Leger og lærere

Spesielt utsatte yrker er leger, psykologer, lege- og tannlegesekretærer og tilsvarende, lærere med 3-årig høyskole, sykepleiere og øvrig pleie- og omsorgspersonell, servicearbeidere innen hotell og restaurant, frisører samt kokker og kjøkkenassistenter. Hver fjerde person i disse yrkesgruppene har meldt om høye krav og lav egenkontroll og sosial støtte, noe som gjør dem utsatt for psykiske plager. I motsetning til i arbeidslivet generelt, arbeider flertallet av disse i offentlig sektor. Psykiske følger av belastninger i arbeidsforholdet, slik som angst, nedstemthet og søvnproblemer som skyldes tanker om jobben, rammer også yrkesgrupper som ikke nødvendigvis har de største arbeidsbelastningene, slik som kunstnere og dataingeniører og -teknikere. Faktorer som kan føre til stor samlet psykososial belastning er arbeidstempo og arbeidsmengde, kunde- og pasientinvolvering, motstridende forespørsler, manglende opplæring og lav kontroll med egen jobbsituasjon, dårlige forhold på arbeidsplassen, vold, trusler, mobbing og trakassering.

Bedre likevel

Men flertallet av norske arbeidstakere har fått det bedre på jobb, også på det psykiske området, viser NOA-rapporten. Den gjennomsnittlige arbeidstaker i Norge har mange positive elementer i jobbsituasjonen, selv om det er klare forskjeller mellom yrkesgruppene. Når det gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet, kommer Norge i dag meget positivt ut sammenlignet med andre europeiske land. Norske arbeidstakere har mulighet til å utvikle seg faglig, de kan påvirke beslutninger som har betydning for arbeidssituasjonen deres, de får tilbakemeldinger og blir ellers behandlet bra av ledelsen. Dette er positive faktorer som har vist en viss økning de siste tre årene. Det er også færre som ikke har tid til å utføre arbeidet skikkelig, og det er en nedgang i andelen som har opplevd mobbing.