Ekstra fridager holder seniorene i jobb

- Mer fritid blir ansett som et gode, og motiverer seniorene til å stå lenger i arbeid, sier AFI-forsker Kristin Reichborn-Kjennerud.

Tekst: Grethe Errung (2010) - Mer fritid blir ansett som et gode, og motiverer seniorene til å stå lenger i arbeid, sier AFI-forsker Kristin Reichborn-Kjennerud. 

  • Mer fritid gjør at seniorene blir mer fleksible. De får større mulighet til å kombinere jobb og fritidssysler, som for eksempel det å reise, sier Kristin Reichborn-Kjennerud, prosjektleder og seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Sammen med kollegene Migle Gamperiene og Anne Inga Hilsen, har Reichborn-Kjennerud utarbeidet rapporten Ekstra fridager til seniorer Hvordan brukes de, hva betyr de og hvordan bidrar de til å holde seniorene i jobb? Forskerne har intervjuet 993 seniorer, i alderen 61 år eller eldre, som arbeider innen statlige virksomheter, flertallet innen i universitets- og høyskolesektoren. Målet for undersøkelsen var å finne ut i hvilken grad muligheten til å ta ut ekstra seniorfridager bidrar til at seniorene velger å stå lenger i jobb i stedet for å pensjonere seg.

Seniorfridag = fleksibilitet og trivsel Nærmere 60 prosent av seniorene som deltok i undersøkelsen, kan tenke seg å fortsette i arbeidet etter at de får rett til pensjon. Et overveldende flertall opplever arbeidsmiljøet sitt som godt, de mestrer og trives med arbeidsoppgavene sine. De ekstra fridagene for ansatte over 62 år blir høyt verdsatt. Seniorfridagene gir økt fleksibilitet og mulighet til å ta seg inn, og de bidrar til trivsel. Det fremgår også av undersøkelsen at seniorfridagene har størst betydning for de som har tenkt å arbeide lenge, som opplever arbeidsmiljøet som godt og som jobber fulltid. - I tillegg til seniorfridager, oppga seniorene redusert arbeidstid, høyere lønn og signaler om at de er ønsket, som viktige tiltak som kan motivere dem til å stå lenger i jobb, opplyser Reichborn-Kjennerud. Ifølge rapporten hadde 28 prosent av seniorene fått kjennskap til seniorfridagene via intranett eller oppslag, 19 prosent gjennom tillitsvalgte og kun 15 prosent hadde blitt informert av leder. - Betyr det at det kan være noe tilfeldig hvem som får tilgang til dette godet? - Undersøkelsen viser at seniorene får informasjon fra ulike kilder, og 44 prosent sier at de har blitt godt informert om tiltaket. Samtidig oppgir 36 prosent at de i noen grad opplever å ha blitt godt informert, det kan bety at det kan være behov for mer informasjon om tiltaket, påpeker Reichborn-Kjennerud.

Lederne vil holde på seniorene Et flertall av de spurte var helt eller delvis enige i at jobbens karakter kunne gjøre det vanskelig å få tatt ut seniorfridagene. - Hvis folk har arbeidsoppgaver som er oppgavestyrt, må oppgavene reduseres, skal de få ekstra fri. Det kan bety at seniorfridager lettere vil komme seniorer med tidsstyrte oppgaver til gode. Det vil si oppgaver som lettere kan overtas av andre, hevder Reichborn-Kjennerud. Ellers viste undersøkelsen at lederne vil holde på seniorene, fordi de ønsker å beholde erfaringen og kompetansen de representerer. Lederne nevnte imidlertid ikke lønn og seniorfridager som de viktigste tiltakene, men spennende arbeidsoppgaver og redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon. - Var det noe som overrasket deg når det gjaldt resultatene av undersøkelsen? - Det overrasket meg at helse ble lite vektlagt, men det har nok sammenheng med at seniorene i vårt utvalg er friskere enn mange andre på samme alder. Våre seniorer er 61 år og eldre, da kan det allerede ha foregått en avskalling av de som sliter, og for eksempel går av med uførepensjon.

Les rapporten her

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen