Tekst: Morten Dahl (2000)
Arbeidsgiver kan ikke på noe tidspunkt kreve innsyn i private dokumenter, ei heller privat e-post. Det slår Datatilsynet fast.
Problemet ligger i hvordan vi definerer privat. Ifølge Datatilsynet kan ikke en arbeidstaker kreve eller forvente full diskresjon for e-post som er mottatt eller sendt ved bruk av virksomhetens offisielle e-postkasse.
Kommer det e-post til for eksempel arbeidsmiljo@arbeidsmiljosenteret.no så kan ikke arbeidstakeren forvente diskresjon. Noe annet er hvis det hvis e-postmeldingen blir sendt til den ansattes private postkasse. Selv om e-postadressen morten.dahl@arbeidsmiljosenteret.no har firmanavnet i seg, så kan arbeidstakeren her forvente å bli behandlet med diskresjon, heter det i en uttalelse fra Datatilsynet. I motsetning til i første tilfellet, hvor posten er adressert til virksomheten, er det i det siste eksempelet signalisert at det er en bestemt person som er mottaker av meldingen. De samme regler vil selvsagt gjelde for sending av e-postmeldinger.
En IT-ansvarlig i en hvilken som helst bedrift, kan skaffe seg innsyn i den ansattes elektroniske dokumenter, og han eller hun kan også loggføre alt hva den ansatte benytter datasystemet til. Men Datatilsynet understreker likevel at det er viktige begrensninger i hva arbeidsgiver lovlig kan foreta seg med hensyn til både innsyn i dokumenter og loggføring av den enkeltes bruk.
En hovedregel er ifølge tilsynet at arbeidsgiver ikke på noe tidspunkt kan kreve innsyn i private dokumenter.
Stadig oftere hører vi om ansatte som mener seg overvåket av arbeidsgiver fordi de går inn og sjekker e-posten. Men e-postkontroll har faktisk vært prøvet for retten. I Asker og Bærum herredsrett i 1997 ble det slått fast at arbeidsgiver som utgangspunkt ikke har innsynsrett i informasjon som framstår som privat for den ansatte. Retten kom blant annet fram til at informasjon som lagres på bedriftenes datasystemer framstår som privat når den ansatte har eksklusiv tilgang gjennom eget brukernavn og passord.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?