Domstolene trenger flere kvinner

Tekst: Grethe Ettung (2008)

Kvinnelige dommere stortrives i domstolene, likevel er kvinneandelen lav på ledernivå. 

I 2007 var 28 av 109 leder- og nestlederstillinger i første- og anneninstansdomstolene besatt av kvinner. Arbeids­forsknings­instituttet (AFI) har gjennomført en faktaundersøkelse om rekruttering av kvinner til ledelse i domstolene.

Egnethet kontra karakterer Det er mange kvinnelige jurister utenfor domstolene som ønsker seg inn, men som ikke søker fordi de ikke føler seg kvalifiserte eller har ufullstendig informasjon om hva som kreves for å være kvalifisert, for eksempel i forhold til karakterer og erfaring. Domstolledelse i dag handler om ledelse, egnethet og erfaring. Samtidig er betydningen av karakterer så innarbeidet i juskulturen at mange fremdeles ser på det som en nødvendighet for å ha legitimitet som leder. Det som går igjen blant juristene utenfor domstolene, er at de mener at de har for dårlige karakterer, eller at de er for unge og/eller uerfarne til å kunne søke. Flere rapporterer også at de ikke har lykkes i å få en dommerfullmektigstilling, og regner derfor med at dommerstillinger, og særlig domstollederstillinger, er enda mer uoppnåelige.

Lederrollen må tydeliggjøres På bakgrunn av resultatene som kom fram i undersøkelsen, anbefaler AFI Dom­stoladministrasjonen (DA) å tydeliggjøre domstollederrollen, tilrettelegge for å gjøre en god jobb, oppfordre egnede kvinner til å søke lederstillinger og være tydelig i bruken av stillingskriterier. Under­søkelsen viser at god informasjon og flere lederstillinger på mellomnivå, er blant tiltakene som vil åpne for flere kvinner. Å opprette flere nestlederstillinger kan både bidra til at topplederstillingen blir mindre ensom, og til at flere kvinner får prøvd seg i en lederstilling. Ansettelsesprosessene må fungere kjønnsnøytralt. AFI mener DA må vurdere de ansettelsesprosesser som benyttes i dag, og se på om de er hensiktsmessige med tanke på rekruttering av kvinner. En gjennomgang av siste års ansettelser kan vise om man ved en annen type praksis vil kunne få inn flere kvinner på ledernivå.