Diskrimineringsvern i grunnloven

Tekst: Karin Andersen (2008)

Vern mot diskriminering er en grunnleggende menneskerettighet. Staten skal ikke forskjellsbehandle eller diskriminere innbyggere. Likevel er det en kjensgjerning at diskriminering forekommer, til tross for at flere ulike lovbestemmelser skal bidra til å forebygge forskjellsbehandling og diskriminering.  

Arbeids- og sosialkomiteen har nå vedtatt Odelstingsproposisjonen om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I forrige periode ble rasismekonvensjonen via diskrimineringsloven implementert i norsk lov. Arbeidsmiljøloven har flere bestemmelser mot diskriminering. Like­stillings­loven trådte i kraft så tidlig som i 1979. Den siste loven som behandlet en bestemmelse om diskriminering, var straffeloven. Det skjedde ved at lovbestemmelsen om "hatkriminalitet", ble utvidet til også å gjelde funksjonshemmede.

Trenger grunnlovsvern Regjeringen utreder i disse dager et felles diskrimineringsvern. Dette er viktig for å fjerne dagens hierarki i det praktiske diskrimineringsvernet i norsk lovverk. Spørsmålet er om det vil være tilstrekkelig i arbeidet for å få til en bedre beskyttelse mot diskriminering. SV mener det ikke er tilstrekkelig - og at det trengs et grunnlovsvern. Retten til likebehandling og frihet fra diskriminering er et grunnleggende prinsipp som SV mener skal være bærende i norsk forfatning. En bestemmelse som forbyr diskriminering og usaklig forskjellsbehandling på grunn av hudfarge, kjønn, nasjonal eller etnisk opprinnelse, språklig eller religiøs tilhørighet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, alder eller annen status, bør innlemmes i Grunnloven. Alle skal ha lik rett til beskyttelse av loven.

Verdivalg Rettighetene som er fastlagt i Grunnloven, dreier seg både om demokratiske rettigheter som stemmerett, ytringsfrihet, næringsfrihet, rettssikkerhet og også materielle rettigheter, slik som retten til arbeid, retten til et rent miljø og så videre. Blant Grunnlovens rettighetsbestemmelser er det kanskje bare § 100 om ytringsfrihet, § 97 om forbud mot tilbakevirkning av lover og § 105 om vern av eiendomsretten, som fungerer som rettigheter med praktisk anvendelse for den enkelte borger. Uavhengig av om bestemmelsene i Grunnloven har en materiell verdi, viser bestemmelsene om arbeid, menneskerettigheter og miljø at mennesket og de menneskelige behovene står i sentrum for samfunnsbyggingen og de institusjonene som Grunnloven fastsetter. Dette er et verdivalg som vårt samfunn har tatt. De områdene som har fått egne bestemmelser i Grunnloven, må anses som det samfunnet og myndighetene mener er viktig for å kunne ivareta både samfunnet og enkeltmenneskets interesser. På denne bakgrunn er en implementering av antidiskrimineringsbestemmelsene både naturlig og nødvendig i Grunnloven. SV fremmet forslaget om egen grunnlovsbestemmelse om vern mot diskriminering den 22. mai. At det da ikke ble flertall for forslaget, skyldes at partiene vil avvente utvalget som utreder det helhetlige diskrimineringsvernet. Det er likevel svært gledelig at de fleste partiene støtter SV i dette viktige prinsippet. SV inviterer derfor alle de andre partiene til samarbeid om forslag til grunnlovsbestemmelse, slik at det så raskt som mulig kan bli et flertall for grunnlovsvern mot diskriminering.