Tekst Morten Dahl (2001)
To av tre svenske leger opplever at de ofte arbeider under tidspress og stressede miljøer. De har liten innflytelse på sin egen arbeidssituasjon.
Det viser en undersøkelse som den svenske legeforeningen har gjennomført. 30 prosent av de kvinnelige og 20 prosent av de mannlige legene lider dessuten av tilbakevendende perioder med depresjon og trøtthet.
Det er imidlertid forskjeller mellom ulike legegrupper. De privatpraktiserende ser betydelig lysere på sin arbeidssituasjon enn for eksempel de kommunalt ansatte. Ifølge undersøkelsen er spesielt distriktslegene utsatt for tøft arbeidspress.
Langtidssykmeldingene blant svenske leger øker, og 40 prosent av de sykmeldte oppgir at de har psykiske diagnoser.
Legeforeningen mener at det er arbeidsorganiseringen som ikke fungerer, og at denne rammer de kvinnelige legene verst, fordi organisasjonene er styrt og tilpasset menn. Foreningen vil ha større fokus på kvinnelige leger, arbeidsgivere som tar sitt arbeidsgiveransvar på alvor og et styrket samarbeid for få bedre arbeidsmiljø blant legene.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?