(2002)
Her følger lista over de ti farligste yrkene, det vil si de yrkene som har flest ulykker knyttet til utøvelsen av arbeidet: Fiskere Hjelpepleiere Vare- og lastebilsjåfører Bygningsarbeidere Verkstedmekanikere Kontoransatte Elektrikere Lærere Sykepleiere Lagerarbeidere Denne lista samsvarer stort sett også med utbetalte erstatninger, bortsett fra at da havner bygningsarbeidere på annen plass foran hjelpepleiere og sjåfører og elektrikere og lagerarbeidere rykker også noe opp på lista. Ser en på hvilke næringer som har de alvorligste ulykkene dominerer bygg og anlegg med en høy andel varig uføre. Dette er til tross for at den totale ulykkesfrekvensen er halvparten av den en finner innen jordbruk, fiske og fangst. Det er relativt få dødsfall innen næringene, høyst frekvens dødsfall finner en innen jordbruk og fiske. Det er særlig dødsfall blant fiskere som trekker opp. I gjennomsnitt taper alle næringer nær ti årsverk av 1.000 hvert år etter alvorlige yrkesulykker.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?