Tekst: Turid Børtnes (2002)
Bygningsarbeidere som har måttet forlate jobben sin på grunn av arbeidsrelatert sykdom eller slitasjeskader får en ny mulighet i arbeidslivet gjennom et prosjekt i regi av Bedriftssundhedstjenesten (BHT) i Århus i Danmark.
De skal være med på å skape sikrere arbeidsforhold for kolleger på byggeplasser ved å lære bort noe av den kunnskap de har fått gjennom egen jobberfaring. Men først skal de gjennomgå en ti måneders utdannelse for å bli omskolert til "byggepiloter". Skal lære andre I løpet av etterutdannelsen skal de ha supplert sin kunnskap om godt, sikkert verktøy, gode arbeidsstillinger og det som finnes av hjelpemidler i bransjen. En god del av undervisningen vil gå ut på å lære de tidligere bygningsarbeiderne å formidle kunnskap og erfaring til andre. Når en fire ukers opplæringsperiode er gjennomgått, skal de ut i praksis på forskjellige relevante arbeidsplasser og også besøke tekniske skoler for å snakke med elevene der. Det er Bedriftssundhedsstjenestens egne konsulenter og gjestelærere fra bransjen som skal stå for undervisningen.
Fast ansettelse Både faglærte og ufaglærte bygningsarbeidere som går på dagpenger eller sykepenger kan delta i prosjektet. Tanken bak er at erfarne bygningsarbeidere som er skolert som "byggepiloter" kan være med på å forbedre sikkerheten på byggeplassene. Det er særlig viktig at ferske ansatte på så utsatte arbeidsplasser raskt får råd og veiledning om en sikker måte å drive yrket på, skriver det danske bladet Arbejdsmiljø som omtaler prosjektet. Det danske prosjektet er laget etter mønster av et tilsvarende svensk opplegg som har vært drevet med suksess i mange år. Det viser seg at bygningsarbeidere som kommer inn som "byggepiloter" på en arbeidsplass ofte får fast jobb. Andre får stillinger som har relasjon til byggebransjen, for eksempel som selgere av verktøy. Dermed blir prosjektets hovedmål oppnådd, å skaffe flest mulig faste arbeidsplasser for denne kategorien arbeidstakere i tillegg til å øke sikkerheten i bransjen.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?