Brystkreft godkjennes i Danmark

Stadig flere tilfeller av brystkreft anerkjennes som yrkessykdom i Danmark. 19 tilfeller, av i alt 45 saker, er godkjent i løpet av årets første åtte måneder.

Tekst: Turid Børtnes (2009)

 

Stadig flere tilfeller av brystkreft anerkjennes som yrkessykdom i Danmark. 19 tilfeller, av i alt 45 saker, er godkjent i løpet av årets første åtte måneder.

Felles for de 19 tilfellene er at de rammede har hatt nattarbeid i minst 20-30 år og minst en gang i uka. Samtidig er det ikke andre vesentlige faktorer som kan være årsak til brystkreften. Samtlige av sakene har dreid seg om leger, sykepleiere eller annet pleiepersonale.

Venter på rapport Danmark har, i likhet med Norge, en liste over sykdommer som kan regnes som yrkessykdommer og som dermed kvalifiserer til yrkesskadeerstatning, dersom det er påvist en klar sammenheng mellom sykdommen og forhold i jobben. Heller ikke i Danmark regnes brystkreft som en yrkessykdom, så de tilfellene som er godkjent hittil, er avgjort på bakgrunn av en unntaksbestemmelse. I Danmark venter man nå på en rapport om brystkreft som følge av nattarbeid, fra det internasjonale cancer-instituttet, IARC. Når den foreligger, vil utvalget som blant annet vurderer om en ny sykdom skal inkluderes på yrkessykdomslista, diskutere om brystkreft skal tas med.

Ingen avklaring i Norge Også i Norge pågår det for tiden en diskusjon om hvilke sykdommer som skal omfattes av yrkesskadeforsikringen. Etter at den norske yrkessykdomslista har stått urørt i over 50 år, skal den og hele yrkesskadeordningen revideres. - Det er fortsatt ikke avklart når lovproposisjonen om ny yrkesskadeforsikring vil foreligge fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Forslaget til ny yrkesskadeordning har møtt mye motbør, og det er ikke ventet noen rask avgjørelse i denne saken, opplyser Yrkessykdomsutvalgets leder, Helge Kjuus.

Hastesaker Det er Arbejdsskadestyrelsen i Danmark som avgjør om et sykdomstilfelle eller en skade skal godkjennes som yrkessykdom eller ikke, og hvor stor en eventuell erstatning skal være. I de tilfellene hvor den aktuelle sykdommen ikke står på lista over yrkessykdommer, men hvor det likevel er sannsynlig at sykdommen skyldes arbeidet, er det Erhvervssygdomsudvalget som skal vurdere om sykdommen kan godkjennes som yrkessykdom og følge opp en revisjon av lista. I de sakene der det er en risiko for at den syke dør innen utvalget rekker å behandle saken, kan saken avgjøres direkte av utvalgets formann. Dette gjøres for å ivareta rettssikkerheten til den enkelte, og har skjedd i to av de 19 tilfellene i år. Reglene er slik at hvis den tilskadekomne dør innen avgjørelsen treffes, bortfaller en eventuell erstatning helt. Erstatningen er personlig, den vil heller ikke inngå i boet etter den syke. (Kilde: Arbejdsskadestyrelsen)

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen