Tekst: Turid Børtnes (2009)
Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsetter nå nye krav om bedriftshelsetjeneste i åtte nye bransjer. I tillegg innføres det en obligatorisk godkjenningsordning for BHT.
Ny bransjeforskrift og en godkjenningsordning trer i kraft fra 1. januar 2010. - Dette vil bidra til et bedre arbeidsmiljø og forebygge tidlig utstøting fra arbeidslivet, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen i en pressemelding.
Risikoutsatte yrker Utvidelsen av dagens bransjeforskrift for BHT vil omfatte helse- og sosialsektoren, undervisningsbransjen, fiskeoppdrett og klekkerier, gjenvinning, vakttjenesten, frisørbransjen, kraft- og vannforsyning og tekoindustrien. Dette er risikoutsatte bransjer med store arbeidsmiljøutfordringer og belastninger. De preges derfor i stor grad av tidlig utstøting fra arbeidslivet gjennom sykefravær og uførepensjonering. Kvaliteten på dagens BHT varierer. En godkjenningsordning vil sørge for at bedriftshelsetjenesten har den faglighet og kompetanse som er nødvendig for å bidra til et godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og til å forebygge utstøting.
Bare de godkjente Godkjenningsordningen innebærer at alle virksomheter som har plikt til å ha bedriftshelsetjeneste, må benytte seg av en godkjent BHT. Det er Arbeidstilsynet som skal forvalte godkjenningsordningen. For å bli godkjent kreves det en tverrfaglig kompetanse og et volum som departementet mener er nødvendig for å bistå de forskjellige virksomhetene i arbeidet med forebygging og inkludering. - Myndighetene kommer til å prioritere tilsyn og veiledning rettet mot virksomhetenes bruk av bedriftshelsetjenesten enda høyere for å oppnå det faglige løftet for BHT som vi ønsker, sier statsråd Dag Terje Andersen. Det skal stilles tydelige krav til arbeidsgivers bruk av tjenestene, slik at BHT kan bli et enda bedre virkemiddel for et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Ved å vente nesten ett år med å innføre ordningen, mener arbeids- og inkluderingsdepartementet at bedriftshelsetjenestene og virksomhetene i de aktuelle bransjene får god tid til å foreberede seg på de nye kravene.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?