Bedre og billigere rygg

Ny studie om korsryggsmerter og behandling kan være en vekkerklokke for politikere, mener forsker.

Tekst: Mats Løvstad (2011)

Ny studie om korsryggsmerter og behandling kan være en vekkerklokke for politikere, mener forsker. 

Den nederlandske studien, publisert i British Medical Journal, kan vise til oppsiktsvekkende gode resultater i å få sykemeldte, med vondt i korsryggen over lengre tid, raskere og billigere tilbake i jobb. Nøkkelen er tverrfaglig behandling, med nøye vurdering og tilrettelegging av arbeidsplassen. I Norge har 80-90 prosent av de som sliter med ryggen såkalte uspesifiserte smerter som man vet lite om årsakene til. - Langtidssykemeldte (over tre måneder journ.anm) med korsryggsmerter er den gruppen det har vist seg vanskeligst å finne gode tiltak for, spesielt med tanke på å komme tilbake i jobb. Derfor er det løfterikt at den nye studien viser at det finnes tiltak som kan påvirke et negativt forløp for pasienter, og som samtidig er kostnadsbesparende, sier forskningsleder Margreth Grotle ved Formi (Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser ved Oslo Universitetssykehus).

Raskere og billigere Behandlingsopplegget i studien inkluderer en ergoterapeut, fastlege, fysioterapeut og en spesialist på forholdet mellom arbeid og helse. Det legges vekt på at alle kategorier av mulige løsninger skal vurderes; tekniske/ergonomiske, organisatoriske og individuelle. Forskningen, som er gjennomført i primærhelsetjenesten, viser at ryggpasienter som gikk gjennom en tverrfaglig behandling var tilbake i jobb etter 129 dager. De som fulgte et tradisjonelt opplegg, med vanlige legebesøk, brukte 197 dager.  Dessuten var gjennomsnittlig kostnad 126.000 kroner i gruppen med tverrfaglig behandling, mens et konvensjonelt opplegg kostet 177.000 kroner i snitt.

Etterlyser bedre samhandling Behandlingen i den nederlandske studien omfatter også grundig kommunikasjon og samarbeid med bedriftsledelsen. I tillegg fikk pasientene fysisk trening med gradvis progresjon. Man forsikret seg om at personene, på tross av smerter, kunne bevege seg, samtidig som aktiviteten økte. Målet er å jobbe for fullt igjen, i tidligere stilling eller i en tilsvarende. - Selv om norske fagfolk samarbeider ganske godt på tvers av disipliner, så mangler vi gode ordninger for tverrfaglige behandlingsopplegg i primærhelsetjenesten i Norge, sier Grotle. Hun mener den nye studien kan være en vekkerklokke for ansvarlige politikere, og viser til samhandlingsreformen. - Det bør legges til rette for at også travle klinikere i primærhelsetjenesten, som fastleger, fysioterapeuter og kiropraktorer, samarbeider mer. De blir i for stor grad sittende stille på hvert sitt kontor, og har lite tid til å diskutere pasienter, sier Grotle.

Kan overføres 134 pasienter i alderen 18 til 65 år deltok i studien, og samtlige var sykemeldte som følge av langvarige korsryggsmerter. 66 fikk prøve det nye behandlingsopplegget, mens resten fulgte et tradisjonelt opplegg. At forskjellen i resultatene mellom behandlingene er såpass store, samt at retningslinjene for et tradisjonelt behandlingsopplegg i Norge og Nederland er forholdsvis like, gjør studien enda mer relevant med norske øyne. - Det tradisjonelle opplegget er at personer som oppsøker fastlegen med korsryggsmerter blir undersøkt, og får informasjon. Så oppfordres man til å vende tilbake til dagliglivets vanlige aktiviteter, inklusive jobb, så snart som mulig selv om man har akutte og gjentatte smerter, avslutter Grotle.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen