Tekst: Turid Børtnes (2004)
Svenske og danske undersøkelser viser at levekårene for folk flest er blitt bedre de siste 10 - 15 årene, men arbeidsforholdene er blitt forverret etter de har stått på stedet hvil. De fysiske forholdene er blitt bedre, men ikke arbeidsbelastningene.
Det svenske arbeidsmiljøbarometeret, som lages hvert år av bladet Arbetsliv, viser at arbeidsbelastningen økte i løpet av 2003, selv om økningen ikke var like stor som foregående år. Men de fysiske arbeidsforholdene ble vurdert til å være bedre, særlig er håndteringen av kjemikalier blitt forbedret. En annen svensk undersøkelse konkluderer med at det er en klar sammenheng mellom økt sykefravær og et svekket og forverret arbeidsmiljø. Folk flest er ikke blitt sykere, men det blir mer og mer vanskelig for folk med plager å beholde tilknytningen til arbeidslivet. Kravet til topp funksjonsevne ser ut til å øke. - Det er ikke noe som tyder på at forholdene er annerledes i Norge enn i Sverige og Danmark, sier professor Bjørg Aase Sørensen ved Arbeidsforskningsinstituttet til Aftenposten. Hun viser til at i de bedriftene som har klart å nedbemanne på en skikkelig måte, har ikke sykefraværet økt. Det har det til gjengjeld gjort der de ansatte opplever mer press og større krav uten mulighet til å klare å innfri dem.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?