Hovedverneombudets oppgaver og rolle
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Tekst: Turid Børtnes (2001)
Slavehandel og barnearbeid lever i beste velgående. I følge FNs barnefond UNICEF foregår det utstrakt handel med barn, særlig i Vest-Afrika.
På verdensbasis regner en med at 250 millioner barn må arbeide for å brødfø seg selv eller familien, men da er også barn som arbeider i egen familie, for eksempel med jordbruks- eller husarbeid, tatt med.
I Vest-Afrika arbeider mange barn langt borte fra familien på tobakks- og kakaoplantasjer, eller som hushjelper. Mange blir solgt av fattige foreldre for 150 til 300 kroner, eller kanskje bare for et løfte om utdannelse eller økonomisk støtte. Aidsepidemien er også en medvirkende årsak til at antallet barnearbeidere øker, barn som har mistet sine foreldre blir et lett bytte for profittører.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?
Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.