Tekst: Mats Løvstad (2010) Norsk helsevesen har en dårligere sikkerhetskultur enn petroleumsnæringen, slår doktorgradavhandling fast.
Bak arbeidet står Espen Olsen ved Universitet i Stavanger, som i fjor tok sin doktorgrad om sikkerhet på arbeidsplassen. Det er anslått at 2.000 personer mister livet hvert år ved norske sykehus på grunn av svak pasientsikkerhet, og enda flere opplever uønskede hendelser. - Dette er alvorlige tall. De fatale hendelsene som fra tid til annen omtales i mediene ser ut til bare å være toppen av isfjellet. Kun hardt og målrettet arbeid over tid gir en sikker arbeidsplass, uttaler han til forskning.no.
- Har mye å gå på Sikkerhet på arbeidsplassen dreier seg om i hvilken grad organisasjonen greier å prioritere sikkerhet i konkurranse mot andre mål. Olsen påpeker at det er toppledelsen som må sette temaet på dagsordenen, og kulturen må gjennomsyre hele organisasjonen fra topp til bunn. - Å lære av hendelser er viktig, og her har helsevesenet en del å gå på. Uønskede hendelser må rapporteres bedre, og helseorganisasjonene må bli bedre til å se på bakenforliggende og grunnleggende årsaker. Åpenhet, samarbeid og kommunikasjon er nøkkelord. Her hjelper det ikke med snarveier.
Tradisjon er viktig Materialet til avhandlingen har Olsen samlet gjennom å studere sikkerhetskulturen ved Stavanger Universitetssjukehus, i tillegg til oljevirksomheten til havs og på land. Til sammen 18.000 personer var med i flere spørreundersøkelser, og 151 ansatte ble intervjuet. Olsen tror årsaken til at oljeselskapene skårer høyere enn sykehus når det gjelder sikkerhet, er sammensatt. - God sikkerhetskultur er en tradisjon i petroleumsnæringen. Å unngå ulykker er viktig for omdømmet. Hvis man gjør en feil på en plattform, kan man sjøl bli rammet. Samme industri har nok også større økonomisk fleksibilitet, og etter min oppfatning er tilsynsmyndigheten mer fremtredende i denne næringen.
En evigvarende kampanje Olsen understreker at det finnes svært mange dyktige helsearbeidere som gjør sitt aller ytterste for at pasienter skal oppleve en trygg, og faglig god behandling, og minner om at sykehuset er en kompleks organisasjon. - Ansatte har ulik fagbakgrunn, pasienter har ulikt sykdomsbilde, teknologien er avansert og fornyes stadig, og mange rutiner og systemer lever side om side. Samtidig pågår det reformer og sparekampanjer. Det kan fort skje uønskede hendelser, og det er krevende for ledelsen å strebe etter forbedring av sikkerhetskulturen, framholder Olsen. Han tror verken Stavanger Universitetssjukehus eller Statoil vil noen gang kunne slå fast at sikkerhetsnivået er ideelt. - Alt kan forbedres. Sikkerhet på arbeidsplassen er en evigvarende kampanje.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?