Bare halvparten med ID-kort

Bare halvparten av dem som jobber i bygg- og anleggs­bransjen har fått ID-kortene de er pålagt å ha på arbeidsplassen. Nå slår Byggenæringens Lands­forening alarm.

Tekst: Turid Børtnes (2008)

Bare halvparten av dem som jobber i bygg- og anleggs­bransjen har fått ID-kortene de er pålagt å ha på arbeidsplassen. Nå slår Byggenæringens Lands­forening alarm. 

Det har gått svært tregt med å få på plass den obligatoriske ordningen med identifikasjonskort for alle ansatte i byggebransjen. Til tross for at ordningen skulle ha trådt i kraft ved siste årsskifte, er det hittil utstedt eller bestilt bare litt over 170.000 kort. - Det betyr at bare halvparten av dem som er pålagt å bære slike kort, har fått kortene sine, fastslår direktør Audun Lågøyr i Byggenæringens Landsforening (BNL).

- Kjør mer info - Nå må myndighetene kjøre en skikkelig informasjonskampanje for å få fart i ID-kortene, mener Lågøyr. Han opplyser at BNL alt har skrevet til arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen og bedt om at det legges mye mer vekt på informasjon om bestemmelsene. I tillegg må departementet rydde opp i rutinene hos NAV, som skal sørge for at arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret er oppdatert. At informasjonen er alt for dårlig, har Lågøyr selv erfart. Han hadde nylig besøk av to forskjellige håndverkere, den ene hadde ID-kort, mens den andre ikke ante at han skulle ha et slikt kort, han hadde aldri hørt om ordningen.

Flest småbedrifter - Siden det var BNL som hadde ideen til ID-kort i bygg- og anleggsnæringen, er vi ekstra opptatt av at ordningen blir effektiv og fungerer etter intensjonene. For å få til det, må ordningen omfatte alle, påpeker Lågøyr. Det har også gått svært lang tid fra ideen ble lansert til gjennomføringen, blant annet fordi departementet trakk tilbake forslag til forskrift om ordningen, etter at næringen selv hadde påpekt mangler ved den. Bakgrunnen for tiltaket er å skape seriøse forhold i byggenæringen og unngå svart arbeid og sosial dumping. Samtidig vil byggherrer og andre kunne forsikre seg om at de har fått tak i lovlig arbeidskraft. Dette vil også virke mot illojal konkurranse, forklarer Lågøyr. Det er vanskelig å nå alle i næringen uten en omfattende informasjonskampanje, fordi bransjen består av svært mange små virksomheter. Det er 46.000 bedrifter i bygg- og anleggsnæringen i Norge, 97 prosent av dem har under 20 ansatte.

Fortgang i registeret Et annet problem er at arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret hos NAV bare oppdateres en gang i uka. Kort kan bare utstedes til virksomheter og arbeidstakere som er registrert i relevante offentlige registre, og dermed er det mange som får avslag på kort for nyansatte eller fordi bedriften ikke er registrert. - ID-kort må kunne utstedes samtidig med at nye folk ansettes, hevder Lågøyr. I dag er det slik at ansatte ikke kan få ID-kort før arbeidet er startet. Det er arbeidsgiver i virksomheten som har ansvar for at alle ansatte er utstyrt med ID-kort. Arbeidstilsynet har nå begynt å gi bedrifter som ikke har startet prosessen med å søke om ID-kort, pålegg med en frist på fire uker til å skaffe kort.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen