Avskrekkende mobbedom

Domstolene vil ikke løse diskriminering- og mobbesaker i arbeidslivet. Slik tolker Senter mot etnisk diskriminering en erstatningssak som har vært i ført Lagmannsretten i år.

Tekst: Morten Dahl (2001)

Avskrekkende dom i mobbesak

Domstolene vil ikke løse diskriminering- og mobbesaker i arbeidslivet. Slik tolker Senter mot etnisk diskriminering en erstatningssak som har vært i ført Lagmannsretten i år. Saksøkeren tapte klart saken som gjaldt påstander om trakassering på arbeidsplassen.

Senteret dekket utgiftene til erstatningssaken som var av stor prinsipiell betydning. Utfallet vil legge føringer for valg av tilnærming til denne typen problemstillinger. Saksøker fikk ikke medhold i sitt erstatningskrav, og rettsavgjørelsen gir klare signaler om at saker av denne typen verken kan eller skal løses ved hjelp av rettsapparatet. Senter mot etnisk diskriminering mener dommen er så hard både i premisser og resultat, at den vil avskrekke andre ofre i tilsvarende situasjon.

 

Økt diskriminering

En tredel av alle henvendelsene som kommer til Senter mot etnisk diskriminering dreier seg om forskjellsbehandling i arbeidslivet. Senteret mener det er stort sprik mellom de positive initiativene hovedorganisasjonene tar, og den bistand den enkelte arbeidstaker med minoritetsbakgrunn får fra tillitsvalgte lokalt.

Bare siden i fjor 1999 har Senter mot etnisk diskriminering gitt rettshjelp i 63 saker som angår diskriminering ved ansettelse og forfremmelse, mobbing og trakassering på arbeidsplassen, usaklig oppsigelse, ulovlig bruk av midlertidige ansettelseskontrakter og manglende utbetaling av lønn og feriepenger både i offentlig og privat sektor. I forhold til 1999 opplever senteret en klar økning av saker der arbeidstaker ikke har fått utbetalt lønn og feriepenger og der personer har opplevd trakassering på jobben.

Ifølge senteret er det behov for tiltak som bevisstgjør tillitsvalgtes rolle i ansettelsesprosessen og tiltak for hvordan tillitsvalgte skal bistå personer som utsettes for diskriminering på arbeidsplassen. Det viser seg nemlig at det er stor avstand mellom de positive initiativene i hovedorganisasjonene, og den bistand den enkelte arbeidstaker med minoritetsbakgrunn får fra tillitsvalgte lokalt. Vi ser at tillitsvalgte ikke bistår etniske minoriteter godt nok, heter det i en rapport fra Senter mot etnisk diskriminering.

 

Språkkrav i strid med loven

Heller ikke arbeidsgiverne slipper unna kritikken fra senteret. Det mener at kravene til norskkunnskaper må tilpasses den stillingen som skal besettes. Det viser seg nemlig at kravet om å beherske norskspråket i mange tilfeller er i strid med diskrimineringsforbudet i arbeidsmiljøloven.

Videre mener senteret det kan skape problemer når ansatte uten tilstrekkelige norskkunnskaper skal gis opplæring i internkontroll på arbeidsplassen. Senteret foreslår å gi bedriftene offentlig støtte til nødvendige opplæringstiltak og midler til å forbedre norskkunnskapene til de aktuelle arbeidstakerne.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Scroll til toppen