Tekst: Mats Løvstad (2011) Høyt støynivå og luftveisproblemer skaper helseskadelige arbeidsforhold for avløpsarbeiderne.
Tilbakemeldingene fra flere ulike avløpsanlegg i Norge tyder på at spesielt helseeffekter knyttet til arbeid med tørket kloakkslam er et problem. Årsaken kan være at flere norske avløpsanlegg har innført en tørkeprosess, hvor vannmengden i massen reduseres til 10-20 prosent av vekten noe som letter bruken av slam som gjødsel samt forenkler transport og reduserer transportkostnader.
Hodepine og hoste Nylig gjennomførte forskere fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) en studie for å se på helseeffektene av arbeid med avløpsvann og slam. I studien fant man at de arbeiderne som håndterte slam hadde mer helseproblemer enn kontrollgruppen. Blant annet fant forskerne en høyere forekomst av irriterte neser (neseirritasjon), hoste, hodepine og høyere betennelsesnivå (CRP) målt i blodprøver. Arbeiderne på avløpsanleggene hvor slam ble tørket, opplevde også flere arbeidsrelaterte luftveisproblemer og systemiske symptomer enn kontrollgruppen.
Utsettes for giftige gasser Den samme studien fant også at eksponeringen for inhalerbart støv og endotoksiner var høyere i avløpsanlegg som håndterte tørket slam til sammenligning med avløpsverk uten slamtørke. Avløpsarbeidere er potensielt sett eksponerte for kjemikalier, og en stor rekke ulike biologiske faktorer og giftige gasser fra mikrobiell nedbrytning. Arbeiderne er derfor utsatt for en risiko for å utvikle negative helseeffekter som blant annet luftveislidelser.
Fakta om studien - 44 avløpsarbeidere fra 8 kommunale avløpsanlegg i Norge deltok. - Kontrollgruppen bestod av 36 arbeidere, i hovedsak administrativt ansatte fra komposterings- og avløpsanlegg. - Alle i studien ble testet for atopi (at man er arvelig disponert for sykdommer som astma, allergisk rhinitt eller atopisk eksem journ.anm) - Deltagerne i studien ble testet med spirometri (medisinsk undersøkelse av en persons lungefunksjon journ.anm) både før og etter jobb. Det ble tatt blodprøver etter jobb, og alle arbeidstagere fylte ut et spørreskjema om arbeidsrelaterte symptomer i løpet av skiftet.
Kilder:Arbeidstilsynet
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?