Åsta-ulykken - giftkartlegging

For første gang i Norge er hjelpemannskaper etter en større ulykke blitt kartlagt for isocyanat-eksponering. Det skjedde etter Åsta-ulykken.

Tekst: Morten Dahl (2000)

Åsta-hjelpere sjekkes for isocyanater

For første gang i Norge er hjelpemannskaper etter en større ulykke blitt kartlagt for isocyanat-eksponering. Det skjedde etter Åsta-ulykken.

Elverum Felles Bedriftshelsetjeneste (BHT) og arbeidstilsynet tok initiativ til å foreta den første store omfattende kartlegging av eksponering av det farlige stoffet isocyanater.

  • Vi vet at det var isocyanater i toget, men vet lite om hvordan eksponeringen etter Åsta-ulykken 4. januar var. Det er dette vi nå vil kartlegge gjennom å ha tatt blodprøver av redningsmannskaper og en spørreundersøkelse, opplyser bedriftsoverlege Knut Skulberg ved Elverum Felles BHT. Skulberg opplyser at man rett etter ulykken oppdaget noen akutt-symptomer av mild karakter, men at man i dag ikke ser noen symptomer på isocyanat-eksponering.

 

Kjempeheldige

  • Redningsmannskapene ble utsatt for en høy eksponeringsrisiko ved å jobbe i og utenfor de brennende NSB-togene på Åsta. Men heldigvis, ser det ut til at ingen har fått varige symptomer for slik eksponering. Vi tror derfor at dette har gått bra, og i så fall har hjelpemannskapene vært kjempeheldige, sier Skulberg.

120 blodprøver ble tatt. Alle er sendt til Universitetet i Lund for analyse. Noen flere redningsmannskaper deltar i den store undersøkelsen om eksponeringsgrad og helseeffekter. Skulberg opplyser at spørreskjema-undersøkelsen skal gi svar på hvor lenge redningsmannskapene arbeidet og oppholdt seg i og ved de brennende togene, og om de har fått isocyanat-symptomer.

 

Luftveis-symptomer

  • Disse vil i all hovedsak sette seg i luftveiene. Vi håper at isocyanatene er blitt forbrent i den voldsomme brannen som oppsto etter den tragiske ulykken, sier Skulberg. Bedriftsoverlegen i Elverum sier at man har søkt både NSB og Statoil om støtte til å fullføre prosjektet, og vil uansett publisere resultatene om en måneds tid månedsskiftet april/mai.

Med i prosjektet er mannskaper fra politi, brannvesen, sanitet og forsvaret. Årsaken til at det var Elverum Felles BHT som tok oppdraget var at dette er vernetjeneste for det lokale politi og brannvesen.

 

Sjelden

  • Prosjektet er sjelden ikke bare fordi det er det første i Norge så vidt meg bekjent. Men det er sjelden fordi Lund-universitetet ikke har målt slik korttidseksponering som det er snakk om i dette tilfellet. Det er også sjelden at BHT blir utsatt for slike hendelser, sier Skulberg.

I redningsarbeidet etter Åsta-ulykken deltok brann- og politimenn fra flere kommuner rundt Elverum.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Scroll til toppen