Tekst: Grethe Ettung (2010) Hvert år dør mellom 100 og 120 mennesker av kreft som er oppstått på grunn av asbestfiber som pustes inn i lungene.
Dødsfallene skyldes at arbeidstakerne fikk i seg stoffet på arbeidsplassen for 30 - 40 år siden. Asbest ble tidligere brukt i en rekke produkter som varmeisolering, overflatebelegg, ildfaste tekstilvarer, papir og papp, bremser og bremsebelegg, produkt av asbestsement, elektrisk isolasjonsmateriale og personlig verneutstyr som hansker og forklær.
Forbudt i Norge og EU Selv om asbest er forbudt både i Norge og i EU, finnes det store mengder asbestholdig materiale i gamle bygg. I dag er det bygningsarbeidere, som rehabiliterer eller river disse byggene, som er mest utsatt for asbest. Asbest er ikke skadelig så lenge stoffet ligger i ro i bygningsmaterialet. Men idet det fjernes, vil asbestfibre sveve som støv i lufta, pustes inn og trekkes ned i lungene. Der vil fibrene bli liggende, og etter en lang prosess vil de kunne forårsake kreft. I tillegg til ulike grupper bygningsarbeidere er også montører av gulvbelegg, vaktmestre og folk som rydder branntomter i faresonen. Det samme gjelder yrker som krever tilgang til hulrom, hulromspanel og andre lite tilgjengelige områder hvor støv lagres.
Håndtering av risikoforhold Før denne typen arbeid kan starte opp, skal arbeidsgiver undersøke om arbeidet kan medføre at arbeidstakerne puster inn asbeststøv. Byggherren skal utarbeide en skriftlig plan for hvordan eventuelle risikoforhold skal håndteres. Arbeidstilsynet skal kontrollere at det kun er arbeidstakere med spesiell kunnskap og forskriftsmessig verneutstyr som utfører slikt arbeid. I mars startet Arbeidstilsynet med kontroller av asbestsaneringsfirmaer. Det er i alt 470 virksomheter som har adgang til å sanere asbest. Tilsynet vil besøke blant annet saneringsstedene og avfallsdepotene som mottar asbestholdig materiale.
(Kilde: Arbeidervern og Direktoratet for arbeidstilsynet)
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?