Tekst: Anne-Lise Aakervik (2003)
Antall tilfeller av arbeidsrelatert astma har økt det siste ti-året, størst risiko for å bli syk har bakere og konditorer. Pasienter med denne lidelsen får i for stor grad symptomlindrende behandling, uten at årsaken til astmaen blir oppdaget.
Lukten av nystekte brød pirrer nesen, og smaksløkene jubler. Klokka er åtte en vanlig torsdag morgen. På det økologiske bakerverkstedet Godt Brød i Trondheim har bakerne vært på jobb lenge. Gyldne og varme kommer brødene rett fra ovnen, inn settes pizzaboller og andre godsaker tilberedt av Vegard Dalen. Han har vært baker i sju år og blir ikke overrasket over å høre at nettopp hans yrkesgruppe er utsatt. - Jeg har hørt om det, men ikke noe mer, sier han og smører fyll utover en kjempe leiv med pizzadeig. Kollega Eva Antonsen nikker. Også hun er klar over risikoen de tar ved å jobbe i dette yrket. - Det er jo mye melstøv og sånt, sier hun. Likevel bruker ingen av de to masker for å beskytte seg mot melstøvet. -Vi er et åpent bakeri og det føles ikke riktig overfor kundene å ha på maske, sier hun og tar ut en rad med nystekte brød.
Symptom fremfor årsak
Arbeidsrelatert astma er den hyppigste lungesykdommen i den industrialiserte verden. - Legene fokuserer i for liten grad på årsaken til astma når pasienten oppsøker dem, sier overlege Håkon Lasse Leira. - Dermed avdekkes heller ikke arbeidsrelatert astma. Hvis pasienten fjerner seg fra miljøet som forårsaker astma, blir man stort sett frisk av denne typen astma. Isteden opplever vi at folk fortsetter å jobbe i samme miljø. Da blir som regel sykdommen kronisk og mange blir uføretrygdet og må slutte i jobben. Det viser en rapport fra Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Rapporten viser at det er en klar underrapportering av slike tilfeller i Norge. Dette skjer selv om legene har meldeplikt på denne typen sykdom. Mindre enn fem prosent av alle norske leger sender melding om yrkessykdom til Arbeidstilsynet. Følgene er at langt flere blir permanent syke og må forlate jobben sin istedenfor å skifte miljø og dermed bli friske.
Stor forbedring
Tallene som rapporten baserer seg på, er meldinger til Arbeidstilsynet i årene 1995-1999. For å få et bedre bilde av utviklingen over tid tok Håkon Lasse Leira og hans kolleger også for seg antall meldinger for perioden 1990 til 2000. På disse årene markerte aluminiumindustrien seg sterkt. Fra 1990 og frem til 1995 var det en bratt stigning av antall rapporterte tilfeller av hallastma. Derfra går den bratt nedover igjen og på starten av 2000 ligger antallet rapporterte tilfeller per år under 1990 nivå. - De var flinke til å fange opp tilfellene, og har fått bukt med underrapporteringen, påpeker Leira. Og fortsetter: - De var også aktive til å lete opp de som ble syke og få de ut av hallene og over i andre jobber. Antall meldinger om andre tilfeller av arbeidsrelatert astma har økt gjennom ti-året med en topp i 1998. Totaltallet for meldinger etter 1991 har vært ca 200 per år. Nedgangen i antallet hallastmameldinger er dermed "kompensert" gjennom en økning av meldinger om astma fra næringslivet for øvrig.
Risikoyrkene
Risikoen for å få arbeidsrelatert astma varierer fra yrke til yrke. Ser man bort fra aluminiumindustrien i undersøkelsen var det 757 meldte tilfeller fra en yrkesaktiv befolkning på ca to millioner over en femårs periode. Dette tilsvarer 0,08 tilfeller per 1000 ansatte i året. Den høyeste forekomsten finner vi blant bakere/konditorer, som har henholdsvis 33 (menn) og 14 (kvinner) ganger høyere sjanse for å utvikle astma enn gjennomsnittet for gruppen. Deretter kommer folk innen billakkeringsbransjen, sveisere og platearbeidere.
Endringer, ikke bare behandling
Arbeidsrelatert astma har en tendens til å bli kronisk. - Derfor må første bud være å få personen bort fra miljøet han eller hun jobber i. Men undersøkelsen viser at astmatikerne i stor grad fortsetter i samme type arbeid etter at sykdommen har startet. Det ser ut som det er vanlig å gi behandling for symptomene, mens de fortsetter å arbeidet inntil sykmelding eller omplassering tvinger ser fram.
Trenger mye informasjon
Ernst Honningdal, informasjonssjef i Norges Astma og Allergiforbund sier det er bekymringsfullt med økningen i antall tilfeller av arbeidsrelatert astma. - Vi innser at skal astmatikere ta ansvar for egen situasjon, så trenger de informasjon og opplysninger. De må få kunnskap om egen sykdom. Vårt inntrykk er at mange leger ikke tar seg tid til en grundig vurdering av arbeidssituasjon, hjemmeforhold og mulige årsaker. De ser ikke pasienten i et helhetsperspektiv. Mange arbeidstakere tøyer dermed grensen til det ytterste, før de går på en smell som resulterer i sykmelding og uføretrygd Det ser også ut til å være en større underrapportering blant typiske kvinneyrker, fremfor menn. De kvinneyrkene som dominerer på statistikken, for eksempel hjelpepleiere, sykepleiere, frisører og reinhold dekkes dårligere av bedriftshelsetjenester enn dominerende mannsyrker som platearbeidere, sveisere og billakkerere. - Bedriftslegene er som regel gode meldere, fremhever Leira. Som tror at det kan være en systematisk undervurdering av risikoen for arbeidsrelatert astma i kvinneyrkene.
Lite hjelp å få
Rapporten slår også fast at økonomisk har sykdommen fått konsekvenser, og det ser ut til at mange ikke har fått den trygdemessige og erstatningsmessige kompensasjonen de har krav på. -Kunnskapen om rettighetene for personer med yrkesskade/yrkessykdom er utilfredsstillende. Både lege, trygdekontor og den syke vet for lite, sier Håkon Lasse Leira, og baserer seg på en spørreundersøkelse blant 723 meldte tilfeller av arbeidsrelatert astma. Ernst Honningdal bekrefter at spørsmål om trygderettigheter er gjengangere hos dem. -Det er stor mangel på veiledning fra lege med tanke på hvordan man går frem for å få støtte og hjelp. Her må pasienten som regel finne ut det meste på egen hånd. -Tradisjonelt er det lite forebyggende arbeid rundt astma, sier Leira, man kaster ut katta, og tørker støv. Men de som har arbeidsrelatert astma er et unntak: de kan bli friske hvis de skifter jobb. Og rent samfunnsøkonomisk er det langt billigere å få en person over i ny jobb gjennom yrkesrettet attføring, isteden for å behandle symptomer i en årrekke for så å uføretrygde vedkommende. Her konkluderer rapporten med at skal rettighetene ved yrkesskade/-sykdom nå ut til alle som har krav, er det nødvendig med en kraftig forbedring av informasjonen både til dem det angår direkte, men også til andre involverte som trygdeverket, legene, arbeidsgiver og tillitsvalgtapparatet. Les hele rapporten på www.stolav.no/arbeidsmiljo
