Arbeidslivet tar for lite hensyn til skiftarbeiderne

Torbjörn Åkerstedt, som er en av verdens fremste forskere på natt- og skiftarbeid, mener at mange arbeidstakere ikke vet sitt eget beste. De tenker mer på penger og fritid enn egen helse.
Tekst: Vemund Jensen (2005)
Torbjörn Åkerstedt, som er en av verdens fremste forskere på natt- og skiftarbeid, mener at mange arbeidstakere ikke vet sitt eget beste. De tenker mer på penger og fritid enn egen helse.
Åkerstedt, som er professor ved Institutet för Psykosocial Medicin i Stockholm, mener arbeidslivet tar alt for lite hensyn til farene ved skiftarbeid og da primært arbeid om natten. - Man tillater kompensasjon som kommer alt for sent i forhold til når vaktbelastningen var, og tillater alt for kort hviletid mellom arbeidsvaktene. Det virker ikke som arbeidslivets parter vil erkjenne at det finnes helsemessige konsekvenser av skiftarbeid. Han synes det er beklagelig at verken lovverket, arbeidsgiverne eller arbeidstakerorganisasjonene tar ansvar for å sikre folk på skiftarbeid tilstrekkelig hviletid i direkte tilknytning til nattevakter. - Myndighetene tror at arbeidsgiverne og arbeidstakerne tar de riktige beslutningene om arbeidstid, men det gjør de sjelden. For arbeidstakerorganisasjonene er det kun økonomi og fritid som teller. Helse tar de kun hensyn til når helsefarene er helt innlysende, sier professoren. Den biologiske klokken Han synes det har vært en negativ utvikling innenfor det europeiske arbeidslivet de siste 20 årene. Vi har fått kortere hviletide mellom vaktene, lengre vakter og for mange vakter på rad uten fridager mellom. - Det kan virke som arbeidstakerne vil ha så dårlige arbeidstider som mulig, slik at de får mest mulig sammenhengende tid fri fra arbeidet. Problemet med nattarbeid er at man jobber mot sin egen biologiske klokke. Med for mange dager med nattskift på rad, klarer ikke kroppen å hente seg inn tilstrekkelig gjennom søvn. I en bedrift i døgnkontinuerlig drift mener Åkerstedt at det bør være mer enn 10 timer mellom hver gang en ansatt har en vakt. En arbeidstaker bør heller ikke ta mer enn tre nattevakter på rad. Helserisiko Den svenske professoren gjestet et seminar i regi av Statens arbeidsmiljøinstitutt tidligere i vår. Der la han frem en rekke tankevekkende resultater: - Det er 50 prosent høyere risiko for hjerte- og karsykdommer ved skiftarbeid sammenliknet med dagarbeid. - Det er mer overvekt blant folk som jobber nattevakter. - Det er større hyppighet av brystkreft blant skiftarbeidere. - Graviditet kombinert med skiftarbeid gir større sannsynlighet for spontanaborter, lav fødselsvekt og for tidlig fødsel. - Søvnproblemer er vanlig blant skiftarbeidere. - Ulykkesrisikoen, spesielt knyttet til transport, er høyere for skiftarbeidere. - Prestasjonsnivået synker markant. Professor Åkerstedt mener kort og godt det er ubiologisk å arbeide tidlig om morgenen eller om natten og at slikt arbeid medfører helse- og ulykkesrisiko. Den som legger opp skiftskjemaene, gjerne arbeidsgiver, bør stå ansvarlig for sikkerhetskonsekvensene. - Hvis det skjer en ulykke under skiftarbeid på grunn av trøtthet, bør det være arbeidsgiver som er skyldig, så fremt ikke arbeidstakeren har vært veldig uforsiktig, sier han. Slik er det faktisk innenfor visse sektorer i Australia i dag. Arbeidsmiljø nr. 4-2005

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen