Tekst: Turid Børtnes (2005)
IA-virksomhetene er flinkest når det gjelder å satse på seniorene i arbeidslivet, men alt i alt ser det ut til at seniorene sviktes. Det er sykefraværet som har fått nesten all oppmerksomhet i de årene IA-avtalen har vært i virksomhet, seniorpolitikk har fått minst.
Det viser en foreløpig rapport, basert på en spørreundersøkelse foretatt av Rikstrygdeverket høsten 2004. - Alle virksomheter i Norge med minst 50 arbeidstakere har fått tilsendt et spørreskjema om virksomhetens seniorpolitikk, opplyser forsker Anne-Cathrine Grambo ved Rikstrygdeverkets Utredningsavdeling. 60 prosent av virksomhetene har inngått IA-avtale. Disse er langt mer aktive enn andre når det gjelder IA-avtalens tredje delmål om å øke den reelle pensjoneringsalderen. Likevel har ikke en gang halvparten av IA-bedriftene undertegnet denne delen av avtalen. Blant de øvrige har bare 10 prosent av virksomhetene seniorpolitiske målsettinger, mot 40 prosent av dem med IA-avtale. Til sammenligning har 95 prosent av IA-bedriftene forpliktet seg i forhold til det første delmålet i avtalen, å få ned sykefraværet. 65 prosent har også undertegnet i forhold til det andre delmålet, å inkludere personer med redusert funksjonsevne.
Offentlig sektor flinkest Det positive i undersøkelsen er at avtalen om inkluderende arbeidsliv setter seniorpolitikk på dagsorden. Motivene varierer; virksomhetens behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft er som oftest det viktigste. Noen har problemer med å rekruttere arbeidskraft med riktig kompetanse. Bare hver fjerde bedrift ønsker å sikre en kontinuerlig utvikling hos seniorene mens fire av ti ønsker å bedre seniorenes livskvalitet. Offentlig virksomhet er langt mer aktiv på området enn privat sektor, forholdet er 60 mot 15 prosent. Store arbeidsgivere med mer enn 1000 ansatte har størst fokus på området. Lederes opplæring i seniorpolitikk er avgjørende for satsningen. Det viste seg at bare 12 prosent av virksomhetene hadde gjennomført slik kompetanseutvikling for sine ledere. Undersøkelsen viste at de virksomhetene som hadde hatt en IA-avtale lengst var mest aktive når det gjaldt seniorpolitikk. - Vi valgte å sende spørreskjemaet til virksomheter med minst 50 ansatte fordi det er større sannsynlighet for at de har et forhold til seniorpolitikk enn små virksomheter, opplyser Grambo. 6.000 virksomheter fikk tilsendt skjemaet, da den foreløpige rapporten ble skrevet hadde 3110 virksomheter besvart skjemaet. Arbeidsmiljø nr. 2 - 2005
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?