Alvorlige depresjoner og sykefravær

Arbeidstakere som er sykmeldte på grunn av depresjon, har større risiko for langvarig sykefravær.

Tekst: Grethe Ettung (2011)

 

Arbeidstakere som er sykmeldte på grunn av depresjon, har større risiko for langvarig sykefravær. 

De bruker lenger tid på å vende tilbake til arbeidet sammenlignet med arbeidstakere som er sykmeldte på grunn av stress. Det viser ny ph.d. undersøkelse fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø, NFA.

  • En stor del lider av alvorlig og behandlingskrevende depresjon. Denne gruppen er særlig utsatt og kan ende opp med et langvarig sykefravær, sier Maj Britt Dahl Nielsen, forsker ved NFA.

Trenger hjelp for å komme tilbake I et nytt ph.d.-prosjekt har Dahl Nielsen fulgt en gruppe på 721 arbeidstakere som mottok sykedagpenger i 2007 på grunn av psykiske lidelser. I løpet av ett år var 84 prosent av de sykmeldte tilbake i arbeid. De som var sykmeldte på grunn av selvrapportert depresjon, brukte imidlertid lenger tid på å komme tilbake i jobb sammenlignet med de som var sykmeldt på grunn av stress og utbrenthet. -Denne gruppen har særlig behov for hjelp til å komme tilbake i arbeid igjen for å unngå permanent utstøtelse fra arbeidsmarkedet, sier Dahl Nielsen.

Hver femte kommer aldri tilbake i jobb - Hver femte arbeidstaker, som har vært sykmeldt i mer enn ett år, kommer aldri tilbake i jobb. Men med en kombinert arbeids- og helbredsmessig innsats så tidlig som mulig i sykeforløpet, er det større sannsynlighet for at den sykmeldte vil komme i jobb igjen, sier seniorforsker på NFA, Vilhelm Borg. Derfor er de nye forskningsresultatene viktige opplysninger for kommunale saksbehandlere som møter arbeidstakere med psykiske helseproblemer. - Det handler om at vite mest mulig om hvem som har behov for hjelp, fordi de er i høyrisikogruppen. Og det er både kvinner og menn som sykmeldes på grunn av alvorlige depresjoner, sier Dahl Nielsen.

Flest kvinner Forøvrig er det langt flere kvinner enn menn som sykmeldes på grunn av depresjon, fremgår det av avhandlingen. Nærmere 70 prosent av de 721 deltagerne i prosjektet er kvinner. - Det er selvfølgelig vanskelig å si hva det skyldes. Men én av forklaringene kan være at kvinner i større grad enn menn begrunner sykmeldingen med psykiske lidelser. Menn benytter oftere for eksempel vondt i ryggen som en årsak, kommenterer Dahl Nielsen.

Tidligere fravær spiller også inn Dahl Nielsen har også undersøkt andre faktorer som har innflytelse på hvor raskt sykmeldte kommer i jobb igjen. Også her er det tydelig at sykmeldte med depresjoner er i en særlig risikogruppe. - For gruppen av sykmeldte med depresjoner ser vi at dersom de også tidligere har hatt fravær på grunn av psykiske problemer, og samtidig er usikre på om de kan komme tilbake i jobb, er de sykmeldte lenge. For denne gruppen gikk det 23 uker, innen halvparten av de sykmeldte var tilbake i jobb, mens for dem uten tidligere fravær, gikk det 17 uker, opplyser Dahl Nielsen.

Fakta Forskere har fulgt 721 sykmeldte lønnsmottakere med psykiske problemer over et år. Hovedkonklusjonene i projektet er: ·I alt 44 prosent af kvinnene og 28 prosent av mennene hadde en alvorlig depresjon. ·Cirka 70 prosent av de sykmeldte var kvinner. ·Halvparten av de sykmeldte var tilbake i jobb etter 18 ukers sykmelding. ·84 prosent var tilbake i arbeid etter et år. ·De som var sykmeldte på grunn av depresjoner brukte lenger tid på å komme tilbake i jobb sammenlignet med de som var sykmeldt på grunn av stress og/eller utbrenthet. ·Sykmeldte som tidligere hadde hatt sykefravær pga psykiske problemer var sykmeldte i lener enn de som ikke tidligere hadde hatt fravær pga. psykiske problemer. ·Sykmeldte som hadde en negativ forventning til det å komme tilbake i jobb, var sykmeldte lenger enn de som ikke hadde en negativ forventning.

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Mine forventninger til arbeidslivet

07 juli 2025

Vi har nylig hatt en ungdom på arbeidsutplassering hos oss en uke. Her er hennes tanker om generasjon z, om fremtiden og ikke minst om arbeidslivet.

Forpliktet til omsorg

26 juni 2025

I omsorgsplikten møtes arbeidslivets psykologi og jus. Seniorkonsulent Øystein Grytøyr mener omsorgsplikten er det viktigste begrepet vi har i arbeidslivet. Men hva det faktisk er, kommer an på hvem du spør. Det er ikke godt nok skriver han i denne kronikken fra HMS-magasinet 02.05.25.

Scroll til toppen