Tekst: Turid Børtnes (2005)
Det er alt for få læreplasser for lærlinger i norske bedrifter. Bare 41 prosent av 18.700 lærlinger har fått plass i høst. Det kan resultere i at landet blir stående uten fagutdannet personell til å ta seg av viktige samfunnsoppgaver.
Vibeke Jensen, vikarierende leder for YS Ung, ungdomsorganisasjonen til YS, synes det er utrolig at politikerne ikke har gjort noe med denne situasjonen. - Alle partiene har lovet skoleplass i videregående skole, men de glemmer læreplass for lærlingene. Det betyr for eksempel at det i fremtiden ikke vil være nok utdannede omsorgsarbeidere til å ta seg av eldreomsorgen. Hele 11.300 ungdommer her i landet hadde ikke læreplasser ved skoleårets begynnelse i august. Det innebærer at de må få en videre opplæring i skolen. I stedet for å jobbe som lærling på en arbeidsplass, for eksempel et sykehjem, et elektrofirma eller en byggeplass må skolen simulere arbeidsplassene. - Dette er på langt nær godt nok. Disse elevene vil neppe bli arbeidsgivernes førstevalg når de skal ut i arbeidslivet, sier Vibeke Jensen, som frykter at de vil havne bakerst i køen.
Krever handling YS Ung krever økt innsats for læreplasser og kommer til å ta tak i den nye utdanningsministeren for å klargjøre konsekvensene av den alvorlige situasjonen for yrkeselevene. Sett på denne bakgrunnen er det heller ikke rart at frafallet i videregående opplæring er størst for nettopp denne gruppen, mener ungdomsorganisasjonen. - Hvis det ikke tas fatt i denne saken nå, kan det bli en kjempeoppgave å ta igjen det tapte senere, sier Vibeke Jensen. YS Ung har flere eksempler på bedrifter som har innrømmet å ta inn billig utenlandsk arbeidskraft i stedet for lærlinger. Organisasjonen mener at det må satses på å oppmuntre virksomhetene til ta inn lærlinger, blant annet gjennom økonomiske tilskuddsordninger slik at flere har råd til gi ungdom under opplæring praktisk erfaring i yrket. De etterlyser fagarbeidernes plass og status i yrkeslivet, samfunnet vil ikke klare seg uten hjelpepleiere, rørleggere, snekkere og alle de andre fagarbeiderne som må til for å få samfunnsmaskineriet til å fungere. Arbeidsmiljø nr. 6-2005
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?