Alkohol - inngangsbilletten til norsk arbeidsliv

Tekst: Grethe Ettung (2010)

Minoritetskvinner opplever alkoholpress på arbeidsplassen.  

Kriminolog Ida Kahlbom i AKAN, Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk, forsker på drikkevaner og sosial inkludering i bedrifter hvor de ansatte har ulik etnisk bakgrunn. Prosjektet er treårig og går ut 2012. Kahlbom har valgt å konsentrere seg om minoritetskvinner som er høyt utdannet, som behersker norsk og som jobber innen offentlig forvaltning. - For disse kvinnene er det svært viktig å bli oppfattet som integrert i arbeidsmiljøet av sine norske kolleger, sier hun.

Drikkekultur I Norge serverer omtrent halvparten av sjefer og ansatte alkohol i forbindelse med sosiale arrangementer. Dette skjer hyppigst i tilknytning til kurs, seminarer, møter og teambuilding, der 16 prosent drikker alkohol. 11 prosent drikker i forbindelse med arbeidsreiser, representasjon, salg og kundepleie. Den norske arbeidsrelaterte alkoholkulturen kan oppleves problematisk for etniske minoriteter.

• Mine informanter sier de må forholde seg til en alkoholkultur som i utgangspunktet er ment å virke inkluderende og samlende, men som de opplever som det motsatte. Det kan gjelde alt fra lønningspils, til firmafester og julebord. Mange velger bort disse sammenkomstene på grunn av alkoholbruken, mens andre velger å delta og drikke noe alkohol for på den måten å fremstå som en integrert arbeidstaker.

Alkohol som inngangsbillett - Så deilig at du spør om dette!, var reaksjonen Kahlbom fikk fra minoritetskvinnene hun har snakket med. For de fleste av dem fortonet den arbeidsrelaterte alkoholkulturen seg som et gedigent kultursjokk. Det ønsker de å formidle. - Kvinnene jeg har snakket med er moderne kvinner, og av egen etnisk gruppe oppleves de som svært liberale. Men for disse kvinnene er ikke våre drikkevaner forenelig med verken tro eller kultur. Å skulle innta alkohol vil være et brudd med egne forventninger til seg selv, og ikke minst fra familien. Det at kvinnene er i mindretall på arbeidsplassen, gjør heller ikke saken enklere. Samtidig opplever de alkoholen som en viktig inngangsbillett til norsk arbeidsliv.

Manglende nettverk Minoritetskvinnene beskriver alkoholpresset som formidabelt. - De oppfatter nordmenn som veldig private når det gjelder seg og sitt, og reagerer derfor på presset de utøver overfor andre når det gjelder inntak av alkohol, forteller Kahlbom. Et annet dilemma er opprettelsen av nettverk og det å delta i dem. De som av ulike grunner ikke deltar, risikerer å gå glipp av muligheter til posisjonering og innflytelse på arbeidsplassen. I tillegg står det sosiale sentralt, man blir kjent med kolleger og ledere i en uformell setting, noe som får innvirkning på arbeidsmiljøet. Inntak av alkohol får dermed en viktig symbolverdi hvor det å drikke alkohol blir et mål på hvor integrert du opplever deg selv, samtidig som det blir et mål på hvor integrert andre oppfatter deg som.

Mangfold er bra For å endre på dette, mener Kahlbom det er viktig å få med etniske minoriteter i alt fra festkomiteer til arbeidsmiljøutvalg og AKAN-utvalg. - Mangfold er bra. Mest sannsynlig er det også god rusmiddelpolitikk å la kolleger med forskjellig bakgrunn og kultur bidra i ulike fora på arbeidsplassen. Virksomhetene må tilpasse personal- og HMS- arbeidet, slik at alle opplever en tilhørighet til arbeidsplassen. Det finnes bedrifter som har byttet ut julebordet med familiedager, etter ønske fra de ansatte. - Mulighetene er mange. Man kan for eksempel satse på å ha buffet i tilknytning til sosiale arrangementer, hvor muslimer kan velge bort svinekjøtt og forsyne seg med alkoholfritt drikke, uten at det gjøres til noe stort problem, konstaterer Kahlbom.

Om etnisk mangfold og arbeidsrelatert rusmiddelbruk Religiøs tilknytning påvirker i stor grad alkoholkonsumet hos voksne personer bosatt i Norge. Av de som ikke har noen form for religiøs tilknytning, har 98 prosent drukket alkohol noen gang, av statskirkens medlemmer har 99 prosent drukket alkohol noen gang, blant hinduister og buddhister er det henholdsvis 66 prosent og 82 prosent som har drukket alkohol noen gang, mens blant de som er tilknyttet islam, har 42 prosent drukket alkohol noen gang. (Kilde: Folkehelseinstituttet)