Tekst: Turid Børtnes (2004)
Det skal bli forbudt å la være å ansette folk på grunn av høy alder eller utlyse stillinger for bestemte aldersgrupper. Regjeringen foreslår å ta disse endringene inn i arbeidsmiljøloven.
Forslaget er allerede lagt frem for Stortinget på bakgrunn av et EU-direktiv om likebehandling i arbeidslivet, skriver Aftenposten. Det er ventet at forslaget vil bli vedtatt uten særlig motstand, kanskje allerede i vinter.
Godt nytt For eldre som sliter med å skaffe seg en jobb eller kanskje ønsker å skifte til noe annet, vil lovendringen være godt nytt, men det gjenstår å se om loven vil virke i praksis. Det er en kjent sak at eldre har vansker på arbeidsmarkedet, svært mange over 50 år kommer ikke i betraktning ved nyansettelser. En omfattende undersøkelse foretatt på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk (SSP) viser at mange ledere i arbeidslivet ikke ønsker å ansette det de selv definerer som eldre arbeidstakere. De vil gjerne ha erfarne medarbeidere, men betakker seg for de eldre. Avhengig av hva slags bransje det dreier seg om, sorteres søkere i aldersgruppen 40 - 50 år ut allerede i søknadsbunken.
Hele arbeidsforholdet Det nye lovforslaget betyr at det både skal bli ulovlig å vrake søkere med den begrunnelsen at de er for gamle eller å la være å forfremme arbeidstakere av samme grunn. Videre innebærer forslaget at det ikke skal være lov å forkaste et lavt anbud fra en selvstendig næringsdrivende fordi vedkommende selv eller ansatte er innvandrere eller muslimer. Arbeidsmiljøloven har allerede krav som forbyr forskjellsbehandling på en rekke områder ved ansettelser, disse kravene blir nå utvidet til å gjelde hele arbeidsforholdet, inkludert lønnsforhold, opplæring og forfremmelser. De vil også omfatte innleide arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende. De eneste som er unntatt fra bestemmelsene er privatpersoner som leier inne håndverkere og renholdere. Ved utlysning av stillinger skal det ikke være tillatt å søke etter personer i bestemte aldersgrupper, som oftest vil det være unge søkere. Men hvis det er helt spesielle forhold i jobben som krever at den ansatte ikke kan ha svekkelser fordi det medfører et sikkerhetsproblem, kan det gjøres unntak. Et eksempel på dette kan være flygere.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?