48 arbeidsdødsfall i fjor

48 personer omkom i dødsulykker i arbeidslivet i 2005, i følge Arbeidstilsynets tall. Hele 15 av dødsfallene skjedde innenfor jord- og skogbruk, det betyr at denne næringen enda en gang er på ulykkestoppen sett i forhold til antall sysselsatte.

Tekst: Turid Børtnes (2006)

48 personer omkom i dødsulykker i arbeidslivet i 2005, i følge Arbeidstilsynets tall. Hele 15 av dødsfallene skjedde innenfor jord- og skogbruk, det betyr at denne næringen enda en gang er på ulykkestoppen sett i forhold til antall sysselsatte.

I 2004 omkom 38 personer i ulykker i forbindelse med arbeidet, året før var ulykkestallet atskillig høyere, da skjedde det 50 dødsulykker. Også disse årene var jord- og skogbruksnæringen spesielt utsatt. En annen farlig næring er bygg- og anleggssektoren.

Nedgangen stagnert - Vi har hatt en markert nedgang i antall dødsulykker fra år 2000, men nå ser det ut til at nedgangen har flatet ut, sier avdelingsdirektør Stig M. Løvås, i avdeling for dokumentasjon og analyse i Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT). Ulykkestallene svinger fra år til år og tallmaterialet er relativt lite, så det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner. Løvås opplyser at DAT derfor kommer til å studere tallene nøye for å se utviklingen i de forskjellige bransjene i en sammenheng over flere år. De skal også ha møter med de forskjellige bransjeforeningene for å utveksle synspunkter. Disse møtene er allerede påbegynt. I løpet av de seks siste årene har det i gjennomsnitt skjedd 45 arbeidsrelaterte dødsulykker pr år. På 90-tallet var antallet dødsulykker atskillig høyere, da lå gjennomsnittet på 58 ulykker årlig.

Jord- og skogbruk Jord- og skogbruksnæringen er en næring med relativt få sysselsatte, den utgjør bare 3 prosent av den yrkesaktive befolkningen i Norge. Likevel har den nesten en tredjedel av alle dødsulykkene. Løvås mener det blir nødvendig å mer bevisste på sikkerheten. Gårdsarbeid er spesielt utsatt fordi det omfatter så mange forskjellige forhold, slik som farlige maskiner, høy risiko for fall, for eksempel i siloer, håndtering av giftige gasser og svært utsatt arbeid i forbindelse med skogsdrift og tømmerhugst. Et annet problem er at svært mange gårdbrukere driver i grenseland mellom næring og hobby, flere har en jobb ved siden av. Mange av dem har mindre oppmerksomhet på sikkerhet enn de som driver mer profesjonelt, og de føler kanskje ikke samme behov for å anskaffe nødvendig sikkerhetsutstyr.

Fallulykker Innen bygg- og anleggsnæringen var det 12 dødsulykker i fjor. Året før ble det bare registrert to. Tallene i denne næringen svinger kraftig, i 2003 omkom ti personer i næringen, året før var det ni. Fallulykker dominerer. En gjenganger er dårlig sikring i forbindelse med byggearbeider. Stig Løvås presiserer at det uansett er arbeidsgiver som har ansvaret for sikkerheten og for at regler og forskrifter blir fulgt. Arbeidstilsynet kommer også til å gå gjennom forskriftsverket for å se om det kan gjøres bedre med tanke på å forebygge ulykker. I tillegg kommer de til å ha fokus på ulykkesrisiko i flere sammenhenger, blant annet ved konferanser og seminarer der de møter representanter for de forskjellige næringene.

Landbrukets HMS-skole Fagsjef for helse, miljø og sikkerhet i Landbrukets HMS-tjeneste, Anne Marie Heiberg er bekymret for utviklingen. Landbrukets HMS-tjeneste er en medlemsorganisasjon eid av de to bondeorganisasjonene med formål å jobbe forebyggende. - Statistikken viser at skadefrekvensen er mindre hos de 8.500 bøndene som er medlemmer hos oss enn gjennomsnittet. Utfordringen er å øke bevissthetsnivået hos flest mulig. Heiberg peker også på at bak dødstallene er det svært mange ulykker som har resultert i alvorlige skader. Et sentralt satsningsområde for næringen som ble startet i år er Landbrukets HMS-skole som er åpen for alle. Den tilbyr kurs i praktisk HMS-arbeid og skal etter hvert få kurs innen spesielle temaer slik som ergonomi, støy og håndtering av dødelige gasser. Arbeidsmiljø nr.1 - 2006

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen