Tekst: Turid Børtnes (2007)
31 personer omkom i ulykker i arbeidslivet i 2006. Dette er det laveste antallet som noensinne er registrert av Arbeidstilsynet.
Samtlige omkomne er menn, og utenlandske arbeidstakere er sterkt overrepresentert. Hele åtte av de døde er utlendinger. - Selv om 31 døde er det laveste antallet vi har hatt i Arbeidstilsynets statistikker, er tallet fremdeles altfor høyt, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet (AT). Hun viser særlig til bygg og anleggsnæringen som spesielt utsatt med ni omkomne. Finboe Svendsen opplyser at Arbeidstilsynet nå jobber for å utvikle bedre metoder for å forebygge arbeidsulykker ved å legge større vekt på granskning av årsakssammenhenger. Foregående år døde 48 personer i arbeidsrelaterte ulykker. I 2005 var jord- og skogbruk den mest ulykkesbelastede næringen med hele 16 dødsfall. Til sammenligning omkom fire personer i landbruket i 2006. På 1990-tallet omkom i gjennomsnitt 58 personer i arbeidsulykker hvert år. Det har vært en positiv utvikling hittil i det nye århundret med 43 omkomne i gjennomsnitt fra og med 2000 til og med siste år.
Åtte utlendinger At hele åtte av dødsulykkene har rammet utenlandske arbeidstakere er spesielt. Finboe Svendsen mener det har sammenheng med at utenlandsk arbeidskraft generelt jobber i bransjer med stor ulykkesrisiko. Tre av disse dødsfallene skjedde i verftsindustrien i samme ulykke. Tre østeuropeiske verftsarbeidere omkom etter at to av dem hadde gått ned i en tank for å hjelpe en kollega som lå bevisstløs i bunnen av tanken. Alle døde av mangel på oksygen. Fallulykker dominerer fortsatt dødsulykkene i bygg- og anleggssektoren, det gjelder seks av fjorårets ni ulykker. Arbeidstilsynets oversikt over tilsynsaktiviteter viser også at de mye hyppigere må stanse arbeidet på steder med mye utenlands arbeidskraft enn der det overveiende jobber nordmenn. 35 prosent av kontrollerte arbeidsplasser med utenlandsk arbeidskraft ble stanset mot 12 prosent med norsk, mange av dem på grunn av dårlig sikkerhet.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?