Tekst: Turid Børtnes (2004)
Over halvparten av landets bilverksteder vet ikke hvor mye kjemikalier de ansatte eksponeres for, og svært ofte heller ikke hvilke. Det er kommet frem i forbindelse med at Arbeidstilsynet har besøkt 772 bilverksteder i forbindelse med en landsomfattende kampanje mot kjemisk helsefare.
Resultatet av kampanjen er nedslående. 20.000 arbeidstakere i bransjen kan risikere liv og helse gjennom jobben som ofte bringer dem i kontakt med stoffer som kan gi varige helseskader.
Farlige forhold Kampanjen har avslørt direkte farlige forhold innenfor bransjen. I seks bilverksteder var forholdene så risikable at arbeidet ble stanset. Ett av dem ble politianmeldt. Hele 77 prosent av de undersøkte bedriftene har fått pålegg om ulike tiltak for å bedre arbeidsmiljøet. Det er gitt pålegg om utbedring av så mange som 2.315 forhold. Prosjektleder Gry Koller opplyser at det er visse mønstre som går igjen i forbindelse med påleggene, det er særlig oversikt og systematikk i forbindelse med sikkerhetsarbeidet. De fleste er flinke til å bruke verneutstyr i forbindelse med enkeltoppgaver, men har ikke god nok oversikt til å jobbe systematisk. Tre av fire virksomheter har for eksempel ikke gjennomført en risikovurdering.
Uten verneutstyr Dette kan føre til at arbeidstakere som ikke har jobber som fører dem i kontakt med farlige stoffer, for eksempel slike som spres ved lakkering og sveising, likevel havner i faresonen. Det er til liten hjelp for en som står og skrur på en motor at kollegaen som driver med lakkeringsarbeid har fullt verneutstyr dersom han selv utsettes for kjemikalier fra lakkeringsprosessen. Gasser, røyk og støv spres lett i hele lokalet, derfor er det så viktig at mesteparten av slike arbeidsprosesser lukkes inne og at ventilasjonen fungerer optimalt. Personlig verneutstyr skal bare brukes som en siste utvei. Men heller ikke ved bruk av personlig verneutstyr hadde alle verkstedene sine ting i orden, 13 prosent av verkstedene manglet luftforsynt åndedrettsvern, noe som er absolutt påkrevd ved sprøyting med isocyanater som også brukes i bilverksteder.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?