14,5 prosent jobber i IA-virksomheter

Det er blitt tegnet avtaler om et inkluderende arbeidsliv (IA) for 935 virksomheter hittil i år. Avtalene omfatter 277.000 arbeidstakere, det vil si 14,5 prosent av arbeidsstyrken her i landet. Dette resultatet er prosjektdirektør Tone Mørk i Rikstrygdeverket godt fornøyd med.

Tekst: Turid Børtnes (2002)

 

Det er blitt tegnet avtaler om et inkluderende arbeidsliv (IA) for 935 virksomheter hittil i år. Avtalene omfatter 277.000 arbeidstakere, det vil si 14,5 prosent av arbeidsstyrken her i landet. Dette resultatet er prosjektdirektør Tone Mørk i Rikstrygdeverket godt fornøyd med.

  • Avtalen har bare virket i vel åtte måneder. Når vi vet hvor langvarige prosesser som ligger bak en slik avtale er i offentlige virksomheter, kan vi si at utviklingen har vært veldig positiv så langt. Etter de meldingene vi har fått fra arbeidslivsentrene i fylkene, forventer vi en ytterligere økning ut over høsten, det ligger et stort potensiale her. Trygdeetatens egen målsetting er å ha avtaler som omfatter nærmere 400.000 arbeidstakere i løpet av de kommende månedene.

Trenger bistand Partene i arbeidslivet og myndighetene inngikk en avtale om et inkluderende arbeidsliv i oktober i fjor for å få ned sykefraværet, dempe veksten i uføretrygden og senke den reelle pensjonsalderen. Avtalen begynte å fungere i januar i år. Men de statlige virkemidlene som skulle gjøre avtalen mer fristende for arbeidslivet var ikke på plass før 1. juli. Det kan muligens ha resultert i en litt avventende holdning fra virksomheter som kunne tenke seg å bli med i ordningen. Mørk opplyser at det varierer mye fra bedrift til bedrift hva de enkelte trenger hjelp til. Erfaringen viser at virksomhetene særlig har behov for bistand ved bedriftsintern attføring. Andre er for eksempel opptatt av å beholde kompetansen i virksomheten og har mest bruk for seniorpolitiske tiltak, mens noen trenger tiltak som kan redusere sykefraværet. - En del virksomheter kan ha valgt å vente til de statlige ordningene var på plass. Avtalen innebærer blant annet at virksomhetene plikter å legge forholdene til rette, det gjelder både som forebygging og ved sykefravær. Det kan de nå få tilskudd til. Det samme gjelder en rekke andre ordninger.

Flest i det offentlige Det er flest private virksomheter som har inngått IA-avtaler, men regner en med hvor mange arbeidstakere virksomhetene omfatter, ligger det offentlige langt foran. 131 kommunale virksomheter har tegnet avtale, det samme gjelder 164 statlige virksomheter. De private omfatter hele 583 virksomheter. I tillegg kommer vel 20 selvstendige kommunale foretak, 30 fylkeskommunale foretak og noen statlig eide. Tone Mørk mener at innsatsen fra partene i arbeidslivet og myndighetene har vært svært bra, tatt i betraktning den korte tiden avtalen har vært virksom med full bruk av virkemidler. Det er alt for tidlig å begynne å snakke om reduksjon i sykefraværet. Først må IA-avtalen være innført i så mange virksomheter som mulig og virkemidlene må ha fått tid til å virke.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen