YL-merkingen fjernes: Fra myndighetskrav til markedsmakt

Tekst: Turid Børtnes (2005)

Den særnorske ordningen med merking av produkter som inneholder organiske løsemidler (YL-merking) oppheves 1. juli i år, men tilsynsmyndighetene vil fortsatt stille krav om at virksomheter som bruker slike stoffer skal kunne dokumentere eventuell helserisiko ved bruk, og erstatningsmuligheter med andre stoffer.

– Vi vil forsøke å ordne oss slik at intensjonen bak YL-merkingen opprettholdes. Hensikten er å hindre løsemiddelskader. Selv om YL-merkingen forsvinner som myndighetskrav, gjelder fortsatt kjemikalieforskriftens krav om risiko- og substitusjonsvurderinger på dette området, sier Uno Abrahamsen, leder for kjemisk seksjon i Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT).

Politisk beslutning
– YL-merkingen oppheves som en del av Norges harmonisering med EUs regelverk, men i dette tilfellet ville det vært mulig å få et unntak. Hvorfor er ikke det gjort, når det er stor enighet om at dette systemet har fungert svært bra her i landet? – I siste instans var dette en politisk vurdering i Arbeids- og sosialdepartementet, som vi i Arbeidstilsynet skal følge opp. Nå får vi muligheten til å se om en markedsbasert ordning vil oppnå det samme som en ordning som er lovregulert. Det kan jo bli interessant. Uno Abrahamsen legger ikke skjul på at Arbeidstilsynet (AT) foretrekker at merkingen med såkalte YL-grupper brukes som et risiko- og erstatningsverktøy. I sitt tilsynsarbeid kommer Arbeidstilsynet til å oppfordre brukerne til å bruke YL-merking som et risiko/substitusjonsverktøy hvis ikke leverandørene allerede har tilsvarende verktøy tilgjengelig. Dersom andre verktøy på området er like gode, vil Arbeidstilsynet godta at de brukes som en erstatning for YL-merkingen.

Brukerne i fokus
I eksisterende regelverk er det produsenter, importører og de som omsetter produkter som inneholder organiske løsemidler som er forpliktet til å rette seg etter gjeldende bestemmelser og sørge for at produktene er merket med YL-tall på fareetiketten. Nå rettes søkelyset mot de yrkesmessige brukerne av de aktuelle kjemikaliene, stoffene og stoffblandingene. – Det er for så vidt logisk, det er jo de som blir utsatt for virkningene av stoffene, sier Abrahamsen. – Kan vi forvente at dette er grupper som er sterke nok til å kreve merking og god nok informasjon om aktuelle erstatningsstoffer? – Det er det nok. Vi snakker om brukerorganisasjoner som Fellesforbundet, Norsk Grafisk Forbund, Teknologibedriftenes Landsforening, bilbransjen og VISKOM som er arbeidsgiversiden for grafisk industri. Dette er organisasjoner med en betydelig innflytelse på markedet.

God markedsføring
Abrahamsen tror at YL-merking fortsatt vil bli brukt, selv om det ikke lenger vil være et krav, blant annet fordi de som går åpent ut med YL-tallene på et produkt, vil kunne få en klar markedsfordel. Han mener situasjonen til en viss grad kan sammenlignes med miljømerkingen innen tømmeromsetningen. Etter at kravene om miljøsertifisering av norsk skog kom, er det ikke lenger mulig å få solgt tømmer fra skog som ikke er miljøsertifisert. Argumentet for å beholde YL-merkingen er at dette er noe som alle som jobber med slike stoffer kjenner til. Det blir derfor viktig at informasjonen om innhold gis på en tydelig og informativ måte hvis det skal brukes andre systemer enn YL.

Informasjon
Arbeidstilsynet arbeider nå for å få en ny ordning på plass i stedet for forskrift om YL-merking som ble innført i 1982. Forslaget om å oppheve YL-forskriften har vært ute på høring. I den nye markedsbaserte ordningen forventer Arbeidstilsynet at bruk av YL-tall fortsatt vil være et enkelt og praktisk verktøy for risiko- og substitusjonsvurderinger. Som et ledd i informasjon om den nye ordningen, arrangerer Direktoratet for arbeidstilsynet et seminar om den nye situasjonen og hvordan eksponeringen for løsemidler skal begrenses heretter. Dette vil til høsten bli fulgt opp av regionvise halvdagsseminarer der brukernes planer for å sikre at risiko- og substitusjonsvurderinger for løsemiddelholdige produkter blir belyst. Arbeidsmiljø nr. 4- 2005

Personvern og cookies