Vil revidere yrkessykdomslista

Tekst: Turid Børtnes (2007)
Regjeringens arbeid med å samle de to nåværende ordningene for yrkesskadeerstatning i en felles ordning, blir utsatt. Nå skal yrkessykdomslista revideres, det innebærer en ny høringsrunde med sikte på å få frem et lovforslag våren 2009.

Bakgrunnen for forsinkelsen er et ønske om også å se nærmere på den nåværende yrkessykdomsforskriften, det vil si om yrkessykdomslista i tilstrekkelig grad fanger opp alle sykdommer som klart skyldes forhold på arbeidsplassen. Dermed kan enkelte muskel- og skjelettlidelser komme til å gi rett til yrkesskadeerstatning, noe som vil bety mye for kvinner, særlig i pleie- og omsorgsektoren.

Belastningslidelser
Statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeids- og inkluderingsdepartementet sa til Arbeidsmiljø tidligere i høst at departementet arbeidet for å få frem en lovproposisjon vedrørende saken i løpet av de første månedene av 2008. Da var ikke en eventuell revisjon av yrkessykdomsforskriften tatt med i beregningen, den ønsket departementet å følge opp etter at det forelå en lovproposisjon om selve yrkesskadeordningen. Nå har departementet snudd, høstens høring viser blant annet at flere av høringsinstansene ønsker en gjennomgang av forskriften som regulerer hvilke sykdommer som skal gi rett til yrkesskadeerstatning. Store arbeidstakerorganisasjoner, slik som LO og Norsk Sykepleierforbund (NSF), mener at ordningen må omfatte belastningslidelser. Dette er plager som i stor grad rammer ansatte i typiske kvinneyrker. NSF anser dagens regelverk for å være urimelig og direkte kjønnsdiskriminerende.

Skade ved tunge løft
Mye tyder på at disse organisasjonene kan få viljen sin. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen sier nå at i forbindelse med det videre arbeidet vil det også bli foreslått å gjøre det enklere å få godkjent skader ved løft av person som yrkesskade. Det begrunner han med at erfaringen viser at løft av personer medfører særlig stor risiko for skader. Departementet har fått signaler om at dagens regelverk kan oppleves som urimelig. Det gjelder særlig helsepersonell som får skadet ryggen i forbindelse med løft av eldre, syke og funksjonshemmede, uten å få skaden godkjent som yrkesskade. Departementet har derfor bestemt seg for å gjøre noe med dette i tilknytning til lovarbeidet om ny yrkesskadeordning. I den forbindelse vil det bli satt ned et medisinsk ekspertutvalg for å skaffe et godt faktagrunnlag i det videre arbeidet. Blant annet skal de se på en nærmere presisering av arbeidsulykkebegrepet. Dagens regelverk, som reguleres av yrkessykdomsforskriften, omfatter blant annet ikke muskel- og skjelettlidelser, som er den viktigste årsaken til langvarig sykefravær og uførhet i kvinnedominerte yrker, særlig innen helse- og omsorgssektoren.

En felles ordning
Høringen om en ny yrkesskadeordning viser ellers at det er bred enighet om at dagens system med to ordninger for yrkesskadeerstatning ikke fungerer tilfredsstillende. Et klart flertall støtter departementets forslag om en felles ordning med en uavhengig arbeidsskadeenhet i statlig regi. Men mange peker også på viktige utfordringer, særlig i forholdet mellom forsikringsselskapene og en arbeidsskadeenhet. Dette er innspill departementet kommer til å arbeide videre med angående utformingen av en ny ordning. Dagens ordning gir økonomisk kompensasjon ved yrkesskade og yrkessykdommer dels gjennom folketrygden og dels gjennom lov om yrkesskadeforsikring. Et slikt system innebærer dobbeltbehandling, og er sterkt ressurskrevende.

Personvern