Vil ha en yrkesskadeordning

Tekst: Turid Børtnes (2007)

 

Regjeringen arbeider for å få samlet de to nåværende ordningene for yrkes­­skadeerstatning i en felles ordning som skal forvaltes av en fritt­stående og uavhengig arbeids­skade­enhet. 

Dagens ordning med to ulike lover og forskjellig regelverk for økonomisk kompensa­sjon ved yrkesskade, oppleves som både tungvinn og forvirrende. Det er tidligere gjort flere forsøk på å komme frem til en bedre løsning uten å lykkes. Nå har regjer­ingen sendt ut et forslag om en samlet ordning til høring med høringsfrist 1. oktober 2007.

Tror på enighet
– Vi håper at det skal bli lettere å få oppslutning denne gangen, sier statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det bygger han på at det har vært noen sonderinger med part­ene i arbeidslivet på forhånd. Men i Finansnæringens Hovedorganisasjon, som er næringsorganisasjonen for bank og forsikring, er det en viss skepsis. Organisasjonen ønsker at forsikringsselskapene selv skal behandle erstatningsoppgjørene. Departementet mener at det forslaget som nå legges frem, bør kunne være et samlende utgangspunkt for en ny organisering av yrkesskadesystemet. Det representerer en forenkling, dagens ordning med to ulike lover kan oppleves som unødvendig komplisert for den som blir skadet: Folketrygden gir bedre trygdeytelser ved yrkesskader og -sykdommer enn ved andre skader, samt menerstatning for ikke-økonomiske tap. Yrkesskadeforsikringen dekker tap av fremtidig inntekt og menerstatning. Dette kommer i tillegg til folketrygd­ens ytelser.

Yrkessykdomslista
– Hva med diskusjonen om hvilke sykdommer som skal gi rett til yrkesskadeerstatning? Vil yrkessykdomsforskriften bli revidert? – Det forslaget som nå er lagt ut på høring omfatter ikke disse spørsmålene, men dette er en sak vi kommer til å ta på alvor. Det forberedende arbeidet starter nå, men vi vil ikke love at det kommer til å foreligge noe forslag til oppfølging før det foreligger en lovproposisjon om omorganiseringen av selve yrkesskadeordningen. Yrkessykdomslista, som ble satt opp for over 70 år siden, omfatter blant annet ikke muskel- og skjelettlidelser. Dette er lidelser som særlig rammer kvinner i pleie- og omsorgssektoren og andre kvinnedominerte yrker med store belastninger. Støstad oppgir at det nye utredningsarbeidet vil omfatte vurdering av ulike sykdommer, sammenhengen mellom jobb og sykdom og eventuelle likestillingsperspektiv i forhold til dette.

– Komplisert sak
Ordningen som nå er foreslått, innebærer at reglene i folketrygdloven om yrkesskade og lov om yrkesskadeforsikring oppheves og erstattes av en ny lov om arbeidsskadeforsikring. Erstatningsnivået skal bli omtrent som før, og det er fortsatt arbeidsgiverne som skal finansiere ordningen. Det skal opprettes en frittstående arbeidsskadeenhet som skal avgjøre krav om erstatning ved arbeidsskade. Dette er en løsning som vil bli ganske lik den danske ordningen med et uavhengig organ i offentlig regi, Arbejdsskadestyrelsen. Partene i arbeidslivet vil være representert i styret. Videre skal det etableres en klageinstans. Forsikringsselskapene skal fastsette og kreve inn premie og utbetale erstatninger. De skal ikke lenger avgjøre yrkesskadesaker, med unntak av mindre saker. – Denne saken er stor og komplisert, det så vi blant annet da det offentlige yrkesskadeutvalget avga sin innstilling i 2004. Både innstillingen og høringssvarene sprikte i mange retninger. Jan-Erik Støstad opplyser at departementet håper å få frem en lovproposisjon vedrørende saken i løpet av de første måned­­ene neste år.

Personvern