Vil ha egen varslerenhet

Tekst: Turid Børtnes (2008)

 

Venstres stortingsrepresentant Odd Einar Dørum beklager sterkt at Stortinget har sagt nei til å opprette en egen enhet i Arbeidstilsynet for varslere. 

– Vi vet at lovregler alene ikke kan gi nok trygghet og et tilstrekkelig klart rettsvern i vanskelige saksforhold, slik varslersaker svært ofte er. Det handler ikke om at lovreglene er for dårlige, men at det behøves en instans som har bygget opp tilstrekkelig kompetanse til å kunne gi praktisk og juridisk veiledning, sier Dørum. Derfor har Venstre foreslått å opprette en egen varslingsenhet, lokalisert til Arbeidstilsynet, men dette ønsket ikke flertallet på Stortinget.

Store konsekvenser
I denne saken vil Dørum trekke en parallell til samfunnets syn på familievold og hvordan det har forandret seg de siste 20 årene. For 20-30 år siden ble dette kalt «husbråk» innen politiet og sett på som noe som bare angikk noen få i spesielle miljøer. Men krisesentrene visste bedre, og etter hvert som denne innsikten ble allmenn og kompetansen økte, ble familievold tatt alvorlig, både innen politiet og ellers. Også i den saken var Venstre en sterk pådriver, poengterer Venstre-politikeren. Dørum har hatt mange møter med varslere og etter hvert blitt klar over at dette kan være vanskelige saker der de involverte trenger veiledning og hjelp fra en nøytral part. – Flere av sakene viser at det ikke er nok å vinne frem for dem som varsler. Jeg har snakket med mange som sier at de ikke gjør dette om igjen, selv om de vet de har rett. Konsekvensene blir for store.

Arbeidstilsynet
Varslersaker kan være svært forskjellige, noen ønsker «å ta sjefen», andre har svært alvorlige forhold de vil si fra om. Det kan være vanskelig for en potensiell varsler alene å vurdere om forholdet vedkommende ønsker å melde fra om, har tilstrekkelig allmenn interesse til å være en varsler­sak. – Dette er personer som trenger en enhet med den rette formelle, juridiske og psykologiske kompetanse for å kunne gi veiledning i slike saker, og for å kunne ivareta rettssikkerheten til alle involverte parter. – Vi mener at Arbeidstilsynet kan klare disse oppgavene ved å bygge opp tilstrekkelig kompetanse. Arbeidstilsynet har i utgangspunktet et saklig og nøytralt forhold til både arbeidsgivere og arbeidstakere. I praksis vil en varslersituasjon være konfliktfylt for de involverte. Varsler­paragrafens krav til forsvarlig varsling og allmenn interesse kan også virke begrensende for den som vil si fra om et forhold vedkommende mener er kritikkverdig.

Ikke gjengjeldelse
Nåværende lovbestemmelser om varsling, som trådte i kraft 1. januar 2007, har bestemmelser om at det ikke er lov for arbeidsgiver å utøve noen form for gjengjeldelse mot den som varsler, men svært mange varslere har erfart noe annet. Lovbestemmelsen gir beskyttelse i ettertid, men mange har opplevd negative reaksjoner fra arbeidsgiver, ledelse eller kolleger etter at de har varslet om kritikkverdige forhold. Virksomheter som har fått ubehagelige saker i fanget, velger ofte å reagere mot varsleren istedenfor å ordne opp i problemene. Den som sier fra, kan ha blitt frosset ut av arbeidsledelsen og også kolleger, bli fratatt arbeidsoppgaver eller utsettes for andre sanksjoner.

Avslag
Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen, som behandlet forslaget om en varslerenhet, viser til at det er Arbeidstilsynets oppgave å veilede om arbeidsmiljølovens regelverk. Dette vil kunne fylle behovet for veiledning vedrørende varslersaker, mener flertallet. De viser også til at varslere er beskyttet av loven uavhengig av sakens utfall dersom varsler er i god tro ved varslingstidspunktet. Det ble videre foreslått å evaluere virkningene av regelverket om varsling neste høst, men flertallet mener at lovbestemmelsen bør virke en lengre periode før det foretas en evaluering.

Personvern