– Vi har alle et ansvar for arbeidsmiljøet!

Tekst: Ellen Marie Arefjord (2004)
Geir Riise (49) er nyansatt direktør i Hjelp 24 – landets største private bedriftshelsetjeneste. Her vil han jobbe «suprasnipalt», som er hans eget uttrykk for å bruke det han har over snippen. Altså «mellom øra». Og Riise ladet opp til sin nye jobb ved å ta en stor rundtur i Brasil – og å kjøpe små, runde briller.

– Det var i NHO jeg lærte å bry meg! Eller å bry meg om, skryter Geir Riise. Han kom til direktørstillingen i Hjelp 24 i oktober etter seks år i NHO som medisinsk fagsjef, sjeflege og nå sist som avdelingsdirektør for Bedriftsutvikling og arbeidsmiljø. Og legger til: – Hver og en av oss skal vær så god bry oss, på vegne av fellesskapet. Fra bunnlinje til topplinje i en bedrift har alle et ansvar for arbeidsmiljøet. Men i siste instans er det ledelsen som skal aksjonere for å bedre forhold innen helse, miljø og sikkerhet. Bladet Arbeidsmiljø møter Riise i en morgenstille kantine hos Gjensidige NOR på Lysaker sør for Oslo. Fordi dette konsernet, med flere medspillere, står bak det nyetablerte helseforetaket han er ansatt i, har han midlertidig kontor i bygget. – Nå legges strategiene og grunnlaget for fremtidig struktur, som er de fine ordene direktøren bruker om planleggingen før staben flytter til nytt hovedkontor på Tåsen i Oslo i begynnelsen av 2005. – Hjelp 24 blir desidert landets største bedriftshelsetjeneste, foreløpig rettet mot 100.000 arbeidstakere i 2300 forskjellige bedrifter landet over. Og større skal vi bli. Vi har massevis av kompetente medarbeidere som står på, forteller han entusiastisk.

Bistand døgnet rundt
Geir Riise (49) er full av guts og pepp til å gå på en ny fase i sin yrkeskarriere. Men så ble han også headhuntet til jobben, spesielt opptatt av bedriftshelsetjeneste som han har vært i årevis. Nå ser han med friske øyne hvilke muligheter som ligger i en outsourcet service, og han koker gjerne det ultimate tilbudet ned til to ord: individuell skreddersøm. – For oss er det viktig med lett tilgjengelighet, og det er derfor ikke tilfeldig at tallet 24 er med i navnet. Våre medlemsbedrifter skal kunne nå oss 24 timer i døgnet for alt fra å få enkle råd til akutthjelp. Utgangspunktet er at vi vil hjelpe, bistå og veilede, og gjøre bedriftenes hverdag enklere og mer forutsigbar. Bidra til en stabil ramme rundt bedriften, om du vil. – Kan du gi eksempler? – Vi kan kontaktes ved ulykker, skader og alvorlige psykososiale problemer. Ved ran og trusler, og hvis medarbeidere får akutte problemer. Når det haster, kan vi nås på vakttelefon. Ellers jobber vi langsiktig med arbeidsmiljøkartlegging, bistand i AKAN-saker, hjelp til å bedre det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet pluss alt det andre man kjenner til fra bedriftshelsetjenesten.

Individuelle løsninger
Geir Riise snakker seg raskt varm nå: – Vi må se det enkelte mennesket, se helheten, uttaler han, og tar med ord som nærvær, grundige helseundersøkelser og trivselsfremmende tiltak. – Gjerne i samarbeid med fastlegen og helsetjenesten forøvrig. – Hvordan skal dette organiseres? – Våre medlemsbedrifter kan kjøpe ulike pakker. Alt fra et opplegg til en grunnsum, til at vi syr sammen helt individuelle løsninger. Opplegget betyr at vi både vil være ute i bedriftene, og folk kan komme til oss. Vi vil betjene bedriftene fra et 20 talls ulike kontorer, og samarbeide med andre i bransjen, ut fra det såkalte LEON-prinsippet: Laveste Effektive Omsorgsnivå. Mobiltelefonen avbryter som snarest, men straks er han i gang igjen: – Du kan si det sånn: vi må være der, må snuse og være nysgjerrige på en god og proff måte. Ofte kan samtaler med verneombud være nyttige. Og det å bli kjent med understrømmer på arbeidssteder. En bedrifts indre liv kan ikke fanges opp på et skjema. Vi må bry oss om det enkelte menneske, slik kan vi få fanget opp forhold som kan forbedres.

God trivsel er viktigst
Geir Riise føler han har fått en fin og utfordrende oppgave, hvor han får god bruk for tidligere erfaringer. Han var medlem av Sandmann-utvalget og har deltatt sentralt med innretningen på avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Avgjørende har vært å utvikle tiltak for å forebygge og redusere sykefravær. Få flere med redusert funksjonsevne tilbake i arbeid. – Et samspill mellom lege og trygdekontor ga nye muligheter med ny sykmeldingspraksis fra 1. juli. Alle skal nå få tilbud om å komme raskere tilbake i aktivitet ved tilrettelagt arbeid. Husk, de aller fleste som er ute av arbeidslivet ønsker seg tilbake. De vil bruke evnene sine, ha arbeidskamerater, være med i et fellesskap. Ikke holdes utenfor. – Hva er et bra arbeidsmiljø? God lønn eller god trivsel? – Vi vet gjennom undersøkelser at lønn ikke er motiv nummer én, men at miljøet teller mest. Det at man har hyggelige kolleger, trives i arbeidet, og at ledelsen både ser og hører den enkelte og gir ansatte følelsen av at deres behov blir møtt. Sånn sett har IA-avtalen bidratt veldig positivt. Fra å tenke sykdom og diagnose er det viktigere å tenke funksjonsevne og gode løsninger for å få til en arbeidsdag. Sett fra begge sider. Her må Hjelp 24 må bli gode på å stille de nødvendige spørsmålene, gjerne kritiske, og bidra med svarene, mener legen Riise.

Individuelle løsninger
– Hva tenker du om det aktuelle ordet tidsklemme? – At det er reelt nok, men at hver må ta ansvar for egne valg. Vi har alle våre livsprosjekter. Så går han 22 år tilbake i tid, da han var legestudent, og han og kona Nina «som jeg stadig er gift med» fikk tvillinger. – Du kan si at vi lærte alt om tidsklemme og prioritering da. Trebarnsfaren fortsetter: – Det er og blir grenser for hva man kan klare og ikke klare. Det blir ikke tid til alt. Derfor mener jeg et svar på tidsklemme-spørsmålet er tilstrekkelig grad av åpenhet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og at det vises fleksibilitet fra begge parter. Jeg tror dessuten at morgendagens arbeidsliv vil være preget av økende individuelle løsninger. Uansett er det viktig å være tydelig! Geir Riise tar ordet tydelig med seg inn i andre temaer vi er innom videre i samtalen. Om mobbing, om folk som tar seg friheter, som tøyer røykepause eller medarbeidere som «alltid» kommer for sent.

Anti-mobbekampanjen
– Jeg tror at alt som kan påføre slitasje i arbeidsmiljøet skal fram i lyset. Hvis du er irritert over at en som røyker stadig tar seg såkalte fem minutter, som ofte blir mye lenger, eller morgenmøtet aldri kommer i gang fordi en ikke klarer å være presis, er det viktig å si fra. Ikke alt kan aksepteres! Når det gjelder mobbing jobbet Geir Riise tett opp mot statsministerens anti-mobbekampanje da han var i NHO. – Mobbing går på mange mekanismer, og dreier seg om systematisk og repeterende atferd som krenker. Derfor er dette nok en fellessak. Vi må ta ansvar hvis vi oppdager mobbing, og mobbing bør og må rapporteres oppover til ledelsen. Jeg er flere ganger blitt overrasket over at arbeidsgivere er uvitende om at det foregår mobbing på deres arbeidsplass. Men får mobbingen leve som en subkultur blir det vanskeligere å få has på problemet, sier Riise, med et lite forbehold: – Før het det erting. Nå er vi kanskje litt raske med å kalle det mobbing, og så dreier det seg kan hende om personkonflikter. Eller at noen er så fintfølende at det spontane og uventede ikke får slippe til. Uansett kan dilemmaet best løses hvis ledere og arbeidstakere er åpne og klare.

Fisker med harpe
Selv er Geir Riise en åpen og utadvent kar, kjent for å se muligheter, finne nye løsninger og være innovativ, ifølge tidligere kolleger i NHO. Som foredragsholder er han flink til å snakke i forsamlinger, og krydrer gjerne budskapet med gode historier, sier de også. – Takk-takk, smiler han, og er glad for omtalen. Og jo, han synes historiefortelling er undervurdert. I fritiden står harpen høyt. Ikke en han spiller på (det gjør han på piano, mens instrumentet var kontrabass som junior i Ringsaker Orkesterforening). Men han elsker å fiske med harpe når familien er på feriestedet Stova på Sunnmøre, ut mot Storfjord. – Forunderlig nok har både min kone og jeg røtter i den del av Norge, nevner han, og tror hans sunnmørske bakgrunn har gjort ham løsningsorientert. Hvis nå NHO-kollegene mente det sånn… Familien drar med glede til huset vestpå når de har noen fridager, til et sted der slekten har slitt før dem. Og innen han tok fatt på direktørstillingen i Hjelp 24 var familien på langtur til Brasil, der tvillingdatteren Mette er student. Sønnen Jon studerer medisin i Oslo, mens yngstemann Fredrik er 16.

Faren har 600 radioer!
– Bestemte du deg tidlig for å bli lege? – Ja-jo, men det tok litt tid før jeg kom i gang. Jeg var først pleiemedhjelper innen psykiatrien på Hamar, og begynte til og med på tannlegestudium. Men ga meg da vi dissekerte slimål … æsj! Etter å ha tatt opp igjen enkelte realfag, tatt nattevakter på Vindern psykiatriske, skrevet fagartikler, jobbet for NTB og blitt Unge Høyre-politiker, kom Geir Riise inn på medisin i Tromsø i 1978. En by han stortrivdes i! Og hvor det var med brumunddølen som med ‘a Ingebjørg; han hadde vært der før. Den tidligere ungdomsinstruktøren i Motorførernes Avholdsforbund hadde 220 reisedager i året og var ofte i Nord-Norge. Som Geir Riise i ungkarsdagene reiste landet rundt med sitt avholds-livssyn, har hans far vært på «Norge Rundt» med sin samling av 600 radioer. – Mine foreldre drev radio- og TV-forretning hjemme i Brumunddal. Og de lærte oss barna å skape noe før vi høstet. Hvis butikken gikk bra, hadde vi god råd. Gikk det dårligere, merket vi det helt inn på kjøkkenet. En veldig nyttig erfaring, sier direktøren, og legger til: – Jeg tror jeg fikk nok av tekniske dubbeditter i oppveksten. Nå klarer jeg meg med det jeg har lært meg på data og er veldig glad for at jeg får arbeide med det som ble mitt felt, den spennende bedriftshelsetjenesten. Og vet du hva? Jeg synes livet har årna seg veldig bra for meg.

Personvern