– Vi gjør de friske friskere

Tekst:  Paul Norberg (2007)

I en fersk doktorgradsavhandling påviser forsker Torill Helene Tveito at 10 prosent av de ansatte står for mer enn 80 prosent av det totale sykefraværet. Resultatene er ikke oppsiktsvekkende, men de sier noe om hvordan kampanjer for lavere sykefravær bør målrettes.

I en fersk doktorgradsavhandling påviser forsker Torill Helene Tveito at 10 prosent av de ansatte står for mer enn 80 prosent av det totale sykefraværet. Resultatene er ikke oppsiktsvekkende, for flere arbeidsmedisinere og forskere har tidligere konstatert den samme utviklingen. Og en større undersøkelse i energibransjen kom til den samme konklusjonen. Men avhandlingen gir likevel en indikasjon på hvordan kampanjer for lavere sykefravær kan slå skjevt ut. Hvis en landsomfattende kampanje har som mål å få ned sykefraværet med for eksempel 20 prosent, så er det ikke nødvendigvis riktig at hver enkelt virksomhet i Norge skal ha det samme målet. I mange yrker, hvor det er hovedvekt av kontor­ansatte, er det ikke uvanlig at sykefraværet ligger på omkring 3-4 prosent. Det kan skyldes influensaepidemier, beinbrudd, sykefravær som følge av graviditet og andre forhold som slett ikke er relatert til arbeidsplassen. En kampanje for å få ned sykefraværet på slike arbeidsplasser kan oppnå gode resultater ved en tilfeldighet; for eksempel ved at kun et fåtall blir influensasmittet. Det innebærer ikke at bedriften har gjort noen spesiell innsats for tilrettelegging av arbeidsplassene, men mulig­ens at alle har tatt i mot et tilbud om influensavaksine. Hvis vi tar utgangspunkt i doktorgradsavhandlingen til Torill Helene Tveito, er det sannsynlig å få større effekt av sykefraværskampanjer som er målrettet mot de 10 prosent av ansatte som står for det aller meste av fraværet. Karakteristiske trekk ved denne gruppen er mye manuelt arbeid, lav utdannelse og en del uheldige livsstilfaktorer som røyking og lite fysisk aktivitet. I tillegg ble det rapportert om negative psykososiale arbeidsmiljøforhold slik som mer stress i jobben og lav tilfredshet i arbeidet. Kampanjer mot sykefravær må naturligvis føres på den enkelte arbeidsplass, og det er viktig med god tilrettelegging av alle arbeidsplasser. Men hvis hovedoppmerksomheten rettes mot den mest utsatte gruppen, og konkrete tiltak blir satt inn for å hindre den delen av sykefraværet som er relatert til arbeidsplassen, er det større mulighet for å lykkes. I en artikkel i Göteborgposten (8. april 2007) om helseutviklingen i de nordiske land, ble det slått fast at nordmenn fortsatt var mest opptatt av sykefraværet, mens de øvrige ­nordiske land i større grad diskuterte forebygging, tilrettelegging og «frisk­vård». Selv om det har skjedd en utvikling i Norge de siste årene som retter mer oppmerksom på det forebyggende arbeidet, er det fortsatt stort utviklingspotensial.

Personvern og cookies