– Vi gjør de friske friskere

Tekst: Turid Børtnes (2007)

 

Mange av tiltakene for å få ned sykefraværet i Norge bidrar først og fremst til å gjøre de friske friskere. Dette går frem av funn i en doktorgradsavhandling av forsker Torill Helene Tveito ved Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen. Hun påviser blant annet at 10 prosent av de ansatte står for mer enn 80 prosent av det totale sykefraværet. 

Tveito har gjennomført to undersøkelser ved to sykehjem i Bergen. Den ene studien kartla subjektive helseplager, livskvalitet og arbeidsmiljø blant de ansatte. Den andre var en intervensjonsstudie der en gruppe ansatte som deltok i et program med trening, helseinformasjon, stressmestring og hjelp med tilrettelegging på arbeidsplassen, ble sammen­lignet med en gruppe som ikke fikk et slikt tilbud.

Ingen effekt
Det viste seg at tiltakene ikke hadde noen effekt. Den arbeidstaker­gruppen som deltok i tiltakene hadde ikke lavere sykefravær enn dem som ikke fikk dette tilbudet. Forsøket gikk over relativt lang tid, ti måneder. – Betyr det at det ikke er noen vits i å sette i verk slike tiltak på arbeidsplassene? – Ikke hvis hensikten er å få ned sykefraværet blant de ansatte. Men undersøkelsen viste at arbeidstakerne selv ble mer fornøyd, de kom i bedre form og mente at de taklet arbeidet bedre enn før. Det påfallende var at dette ikke slo ut i lavere sykefravær. De hadde med andre ord de samme plagene som før, men de var bedre i stand til å mestre dem, forklarer Torill Helene Tveito. Forskeren mener at noe av det som kan gi en effekt, er å tilpasse tiltakene til risikogruppene. Men dette er først og fremst en jobb for helsevesenet og NAV. Generelle helsefremmende tiltak som er rettet mot hele arbeidsstokken, for eksempel tilbud om fysisk trening, fungerer først og fremst for de friske og spreke. De har mest nytte av slike program. – Vi er flinke til å gjøre friske folk enda friskere. Tveito mener at det beste middelet for å få ned fraværet er å sette inn forebyggende tiltak rettet direkte mot arbeidstakergrupper som står i fare for å få høyt sykefravær.

Manuelt arbeid
En større undersøkelse i energibransjen viste også at ti prosent av arbeidstakerne sto for 82 prosent av sykefraværet. Da var både egenmeldt fravær og fravær i arbeidsgiverperioden regnet med. Det overrasket forskeren at det kortvarige sykefraværet spilte så liten rolle. De ti prosentene var arbeidstakere som hadde mye manuelt arbeid, lav utdannelse og en del uheldige livsstilfaktorer som røyking og lite fysisk aktivitet. I tillegg rapporterte de om negative psykososiale arbeidsmiljøforhold slik som mer stress i jobben og lav tilfredshet i arbeidet. Tveito påpeker at sammenhengen mellom manuelt arbeid og høyt sykefravær var svært tydelig i studien. Det er med andre ord ikke slik at de som for eksempel jobber med data store deler av dagen er spesielt sykdomsutsatt. Det er gruppene med manuelt arbeid og lav utdannelse som rapporterer om mest subjektive helseplager og som også har størst fravær. Dette er forhold det er viktig for samfunnet å være oppmerksom på.

Ryggvondt og arbeid
Forsker Torill Helene Tveito er nå i gang med en studie over sykmeldte med smerter i ryggen for blant annet å se på deres muligheter for fortsatt deltakelse i arbeidslivet. Muskel- og skjelettlidelser ligger bak nærmere halvparten av det samlede sykefraværet og halvparten av dette fraværet skyldes vond rygg. – Dette er en viktig pasientgruppe. Ansatte med mye og langvarig sykefravær har størst risiko for å bli utstøtt av arbeidslivet, men mange av disse arbeidstakerne kan likevel arbeide. Forskning viser at hvis disse pasientene får grundige medisinske undersøkelser og informasjon om at fysisk aktivitet ikke er ­farlig for ryggen, selv om det gjør vondt, kan svært mange vende tilbake til arbeidslivet. – Mange av disse arbeidstakerne er i den situasjon at de selv kan ta avgjørelsen om de vil tilbake til arbeidet eller havne i en tilværelse som uførepensjonister.

Personvern