Vet alt for lite om norsk arbeidsliv

Tekst:  Turid Børtnes (2007)
Norge er et lite og relativt oversiktlig land, likevel mangler vi sikre data for en lang rekke forhold som berører arbeidsliv og helse. Det ble klart da avdelingsdirektør Steinar Aasnæss (bildet) i NOA (Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse) la fram faktabok om norsk arbeidsliv på Statens arbeidsmiljøsenter i høst. 
Blant annet kan det stilles spørsmål om årsaken til at Norge kommer så godt ut i europeiske statistikker over eksponering for støy, vibrasjoner, helseskadelige stoffer og tilsvarende er at vi har for dårlig registrering på mange områder.

Vet ikke antallet dødsfall
Dette underbygges av at det er store mørketall for arbeidsskader og dødsulykker i norsk arbeidsliv. De forskjellige offentlige registrene over arbeidsskader viser svært ulike tall, blant annet har Folkehelsas ­skaderegister et dobbelt så høyt antall dødsulykker som Arbeidstilsynets register. Bakgrunnen for at Arbeids- og inkluderingsdeparte­mentet har etablert et overvåkingssystem for arbeidsmiljø og helse er behovet for mer og bedre informasjon på dette området. Hensikten er blant annet å få et mer solid grunnlag for politiske beslutninger og prioriter­inger innen det forebyggende arbeidet.

Flertallet har det bra
I faktaboken kommer det frem at mesteparten av arbeidstakerne i Norge har god helse og de aller fleste, 90 prosent, er svært fornøyde eller ganske fornøyde med jobben sin. De fleste opplever et godt samsvar mellom den kompetansen de har og utfordringer i arbeidet. De har tilfredsstillende mulighet til selvbestemmelse, kontroll over egen arbeidssituasjon, gode utviklingsmuligheter og opplever ikke konflikter med kolleger eller overordnede.

Sosiale forskjeller
Men det er et mindretall som ikke har det særlig bra på jobben, det gjelder både det psykososiale arbeidsmiljøet og risikoen for helseskadelig eksponeringer og dermed arbeidsrelaterte plager og yrkessykdommer. – Vi ser at det er en klar sammenheng mellom lav sosioøkonomisk status, det vil si utdannelse, lønn og posisjon i arbeidslivet og dårlig helse og høy risiko for uheldige eksponeringer, forklarer Steinar Aasnæss. – Dessverre er det slik at de med lavest sosioøkonomisk status også kommer dårligst ut når det gjelder faglig utvikling. Aasnæss trekker frem arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser som et eksempel og angir forekomsten i forskjellige yrker som en indikator på sosiale forskjeller. Forekomsten av slike lidelser faller med økende utdannelse. Det samme gjelder sykefravær av andre årsaker.

Dilemma om sykefraværet
Et tankekors for mange er hvorfor vi har så høyt sykefravær i Norge når de fleste er fornøyde med jobben sin og kan rapportere om god helse. Aasnæss og tre av hans medforfattere; overlege Tore Tynes, overingeniør Geir Fladseth og seniorrådgiver Cecilie Aagestad, var enige i at dette er komplekse problemer som ikke har noen enkel forklaring. NOA ønsker ikke å gå inn i den generelle sykefraværsdebatten, men i det videre arbeidet med forebygging og helse vil de se nærmere på disse problemstillingene. Det samme gjelder muligheter for faglig utvikling for yngre arbeidstakere, innvand­reres forhold i arbeidslivet, biologiske faktorer og bedre ulykkesstatistikk for å nevne noen aktuelle temaer. I 2008 skal NOA publisere data fra levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2006 som omfatter om lag 10.000 sysselsatte. Disse dataene er ikke med i NOAs første faktabok. Den bygger på data fra Statistisk sentralbyrå og levekårsunder­søkelser om arbeidsmiljø i perioden 1989 til 2003 som omfatter om lag 2.500 sysselsatte.

Personvern og cookies