Verneskomaker’n i Halden

Tekst: Lars Aarønæs (2004)

 

Mange tror ikke det er sant, men Fredrikshald Skofabrikk greier å danke ut store, utenlandske konkurrenter innenfor vernefottøy. Den tre år gamle fabrikken har funnet nisjer hvor den er vanskelig å slå.

25.000 produserte par sko i året kvalifiserer kanskje ikke til så mye i den internasjonale skoverdenen. Sammenlignet med fabrikker i Estland og Østen driver Tor Egil Skogheim og hans fem medarbeidere noe som ligner mer på et skomakeri. Likevel har Fredrikshald Skofabrikk AS greid å klore seg fast. Den vesle bedriften holder til i lokaler som en gang var et bomullsspinneri, i Fossveien i Tistedal. Halden og nabobygdene utgjorde en gang den store skobyen i Norge. Inntil for 35 år siden huset kommunen 22 skofabrikker. Nå er det bare denne. – Fordelene her er grei leie og god tilrettelegging, med bra luft og trefasestrøm, kommer det nøkternt fra innehaveren. Bedriftsomvisningen tar ikke lang tid. Alt foregår på ett gulv, og det gulvet er ikke særlig stort. Skofabrikkens maskiner er gammelmodige å se til. Men de er robuste: – Den eldste maskinen er rundt 30 år gammel. Den kan vare i 30 til, forsikrer Skogheim.

Treløse tresko
Vernetresko, eller verne-clogs, er et av de store produktene som lages på disse maskinene. Slike sko har tåhette, men ingen hælkappe. Dessuten kan fabrikkeier Skogheim røpe en hemmelighet: Det er ikke tresko i det hele tatt! – Det er ikke noe tre igjen i dem. En mjuk tresko av dette slaget har beholdt formen til en god, gammeldags tresko – derfor er navnet beholdt. Men jeg skal likevel ikke påstå at treskoene er ute for godt. Der har vi faktisk å gjøre med en litt svingende trend. Den typiske brukeren av vernetresko er for eksempel arbeideren på et bilverksted, som ikke vil ha for mye varmgang i foten i løpet av dagen. – De som arbeider på hardt underlag hele dagen trenger klogger. Vi garanterer at de demper godt, i minst et år.

Mønsterbeskyttet støtdemping
Mange av Skogheims skomodeller er utstyrt med en mønsterbeskyttet Ortoflex-såle. Sålen gir ekstra demping og komfort. – Materialene er verken dårlige eller billige. Slike sko kan koste et par hundrelapper mer enn de billigste konkurrentene. Men dette er den typen sko som yrkesfolk skal gå og stå i hver eneste arbeidsdag. Da er det ikke noen merkostnad å tenke at fottøyet må være behagelig. Skogheim har merket seg at en del innkjøp er gått via bedriftens HMS-ansvarlige. – For dem er brukernes komfort og trivsel ofte retningsgivende for innkjøpet.

Konkurrentens konkursbo
Skogheim har nå vært i skobransjen i ni år. Den 35 år gamle Haldengutten kom litt tilfeldig inn i den. Han tok økonomutdannelse ved høgskolen i Grimstad, og begynte deretter som salgskonsulent. Han kom borti et agentur for treningsdresser og etter hvert andre bekledningsartikler. Så startet han import av svenske tresko. Slik ble han en av flere konkurrenter til blant annet en norsk fabrikk som het Casko. Den gikk konkurs i 2001. – Det ante meg at restene av fabrikken kunne ha et potensial. Jeg hadde lest mye om forskjellige måter å drive produksjon på. Det sto klart for meg at lønnsom skoproduksjon ikke bare måtte handle om store volumer. I så måte er vi sjanseløse i Norge, utlandet vil alltid kunne produsere mer og billigere. Men det kunne være annerledes i produksjonen innenfor små nisjer: helsesko, filttøfler, vernefottøy.

Aha-oppdagelsen
Så her er aha-oppdagelsen: Hvis det er snakk om å produsere veldig små volumer, er det den store fabrikken som må gi tapt. – Fortrinnet vårt ligger i fleksibilitet på leveringen. Dette er ikke bare teori: En kunde kan komme og bestille ett par sko i størrelse 42. Da gir vi en leveringstid på en til to uker. Likevel er det mer alminnelig at en kunde, ofte en grossist som Løvold i Bodø eller en av butikkene i Tess-kjeden, skal ha fra 20 til 50 par. Fredrikshald var navnet på den første skofabrikken i Halden, og er også det gamle bynavnet. Likevel leverer Fredrikshald Skotøyfabrikk fortsatt sko med merket Casko. Grunnen er enkel, sier Skogheim: – Det koster over 20.000 kroner å få en ny EU-godkjenning, med omfattende utprøving ved et godkjenningskontor. Da er det like godt å holde på det merkenavnet som allerede har fått godkjenningen. Noen bedriftskunder vet ikke alltid hvilken godkjenning de skal kjøpe, forteller Skogheim. Vernefottøyet må tilfredsstille spesifiserte EU-krav. Slik CE-godkjenning er basert på S-koder. SB er laveste terskel – da har du en sikkerhetssko, ikke en vernesko. S1 er laveste verneskogodkjenning, da er det tåhette som tåler en stor belastning. Har du en S1P, vil det si en sko som har tåhette og som tåler spikertråkk. S-skalaen går til 5.

Styrer unna trender
– Hvor går det norske markedet hen – bokstavelig talt? – En del vernesko er utformet som joggesko, og her er det en del motetenking. Men den biten av markedet er vi ikke borti. På vårt felt er alt temmelig stabilt og utrendy, iallfall når vi snakker om vernefottøy. Halvparten av det vi lager er fritidsfottøy, hvorav mye tøfler. Det er ikke så store forandringer på det området heller, fra et år til et annet. Fredrikshald Skofabrikk er uansett avhengig av å produsere mange typer fottøy innenfor nisjene sine. Bare i tøfler finnes det fem-seks modeller. Variasjonene er også flere innenfor helsesko, myke tresko og vernesko. Helt nytt er produksjonen av skyttersko: Slike spesialsko skal ha en stor og veldig lang såle. Overlæret er solid med høyt skaft. Skytterskoene kan minne om både turstøvler og skisko. De er likevel beregnet for mennesker i den stillestående sporten du møter på skytterstevner. Skytterskoene er så spesielle og skal produseres i så små opplag at det ikke lønner seg å lage dem utenlands.

Tror ikke på ham
Skogheim driver også en profil- og yrkesklærbutikk i Halden. Slik har han god oversikt over hvilke krav som stilles til ymse plagg og fottøy. – Er det et godt argument at skoene du lager og selger er norske? – Mange setter pris på det, men det er ikke avgjørende for innkjøpene. Konkurransen er hard. Jeg har likevel litt moro av dem som sier at «du har skofabrikk i Halden, ja – men hvor i verden produserer du skoene da?». Så uvanlig er det blitt å lage sko i Norge.

Personvern