Vernesko etter EU-normer

Tekst: Grethe Ettung (2006)
Vernesko produseres og godkjennes i henhold til EU-normer. Det betyr at det er krav om vernetåhette av aluminium eller stål, spikerbeskyttelse, vannavisende overlær samt at de skal være kulde- eller varmeisolerende. 

Det finnes mange modeller av vernesko, alt fra snørestøvler til skolett og lavsko, til innendørs- og utendørsbruk. I tillegg har designet på vernesko også hatt en rivende utvikling de senere årene og gitt dem et tøffere, mer sporty utseende. De kan ligne både fjellstøvler og joggesko De fleste vernesko har fortsatt stål i tåhetta for at skoen skal tåle trykkbelastning og fall, og tåvernhetta skal minimum tåle at et 20 kilos lodd slippes ned på den. Stadig flere produsenter bruker nå aluminium eller kompositt i tåhetta. Dette er materialer som er betydelig lettere enn stål. Kompositten leder ikke kulde, men må være tykkere for å tåle like mye som stål. Ellers er det viktig å vurdere sålen i forhold til bruken: sklisikkerhet i forhold til underlag, at de motstår olje- og syre, skarpe gjenstander, elektriske og mekaniske farer, varme og fuktighet.

Unngå fuktighet
God lufting for å unngå klamme føtter er viktig. Et godt råd er å benytte ullsokker. Ulla slipper ut fuktighet i motsetning til syntetisk materiale. Hvor varme verneskoene føles er avhengig av skoens konstruksjon. Skinn med gode pusteegenskaper hjelper. Fôret og skoens overdel bør dessuten ha gode varme- og fukttransporterende egenskaper og innleggssålen må ikke hindre transporten av fotsvette ned i den indre bindesålen. Myk yttersåle gir mer friksjon og varme enn en såle som er hard. Hvor godt skinnet puster, er vanskelig å sjekke, men preget, uglatt skinn puster gjerne dårlig.

Når tåhetta gnager
– Dersom det er påbudt å bruke vernesko ved en bedrift, er det ingen som «slipper» å bruke dem, konstaterer Hilde Stabbetorp, bedriftsfysioterapeut ved Rommen Felles Bedriftshelsetjeneste. – Det hender vi får forespørsler om dette, fordi bruker synes skoene er ubekvemme. Da foreslår jeg at vi tar en runde til ulike forhandlere av vernesko for å finne en sko som passer vedkommende. Det er alltid vanskelig å forutse hva som er godt på andres føtter. Det klassiske eksempelet er at tåhetta gnager. Da må man bare fortsette å prøve sko, gjerne norskproduserte fordi disse vanligvis er romsligere i tåa, sier Stabbetorp. Det er lesten som bestemmer skoens passform. Siden alle vernesko har en hard tåvernhette, er det vanskelig å gå den til, slik man ofte gjør med vanlige sko. Men det finnes vernesko som produseres i fire lestbredder. De som får føling med tåvernhetten kan dermed gå opp en lestbredde.

Brukers behov
I og med at det finnes så vidt mange typer vernesko på markedet, er det viktig å konsentrere seg om hva de skal beskytte mot. – Det er ikke noe poeng at skoene skal sikre deg på alle områder dersom arbeidssituasjonen din ikke tilsier det, poengterer Stabbetorp. – Vi råder brukeren til å gå igjennom hvilke behov han har sammen med arbeidsgiver eller sammen med bedriftshelsetjenesten. Vernesko med såler som er trykk­absorberende er å anbefale for å unngå at kroppen belastes unødvendig. Skoene bør heller ikke være for tunge, forsøk å få størst mulig vern per vektenhet. – Innleggssåler er kjempefint. Både ortopediske innleggssåler, korkheler og sportsheler kan gi god trykkavlastning. Det finnes også såler som suger til seg svette og som kan vaskes. – Jeg oppfordrer brukerne til å kjøpe seg to par vernesko som er litt forskjellige. Bytter de på bruken av disse, vil ikke belastningen på kroppen bli konstant. – Vernesko koster penger, men en god sko ivaretar brukernes helse. Det er lønnsomt.

Personvern