Verneombudets rolle og oppgaver

Verneombudets rolle og oppgaver på arbeidsplassen

18.12.2018. Arbeidsmiljølovens (aml) § 6-1 hjemler at alle arbeidsplasser skal ha verneombud. Hvis det er flere verneområder på arbeidsplassen, skal man også ha ett eller (på veldig store arbeidsplasser) flere hovedverneombud. Vernetjenesten på større arbeidsplasser (generelt over 50 ansatte) består av lokale verneombud, hovedverneombud og arbeidsmiljøutvalg.

Av Aud Steiring, Arbeidsmiljøsenteret

Verneombudets ansvarsområde skal ikke være større enn at det er mulig å ha oversikt over det som skjer i arbeidsmiljøet. Dette er nødvendig for å kunne påvirke utviklingen på vegne av de ansatte. Retten til å være med å påvirke er nedfelt i aml § 6-2, og i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Verneombudets hovedoppgave er å representere arbeidstakernes interesser i saker som gjelder arbeidsmiljøet på arbeidsplassen.

Verneombudets oppgaver og rettigheter
Det å være verneombud er et verv på vegne av de andre arbeidstakerne. Formålet er å medvirke til utvikling og til vedlikehold av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette innebærer ifølge loven:

  • Verneombudet skal tas med på råd når det planlegges endringer som har betydning for arbeidsmiljøet. Dette kan være både organisatoriske og fysiske endringer, og selvsagt de psykososiale virkningene av endringer som blir gjort. Det er den som på vegne av arbeidsgiver planlegger og gjennomfører endringer som skal sørge for at verneombudet blir tatt med på råd. Forarbeidene til dagens aml sier at medvirkning skal skje på et tidspunkt i planleggingen hvor innspill fra ansattes representanter kan brukes i videre planlegging – altså må verneombudet inn tidlig.
  • Verneombudet skal (av ledelsen) holdes orientert om det som berører arbeidsmiljøet, rapporter og målinger og annet som er av betydning.
  • Verneombudet plikter å gjøre seg kjent med HMS-system og andre forhold som er av betydning for arbeidsmiljøet.
  • Verneombudet skal ha fokus på utviklingen i arbeidsmiljøet, og skal ta opp aktuelle saker med leder. Verneombudet kan gjøre dette etter henvendelser fra andre arbeidstakere, eller på grunnlag av egne observasjoner.
  • Verneombudet har rett og plikt til å ta opplæring i arbeidsmiljøarbeid, opplæring normalt av en ukes varighet eller mer. Opplæringen skal tilrettelegges og bekostes av arbeidsgiver.

For å kunne fylle rollen, er det viktig at verneombud og leder innenfor verneområdet har regelmessige møter hvor de diskuterer arbeidsmiljøet. Det er også viktig at opplæringen blir gitt så tidlig som mulig etter at man er blitt valgt som verneombud.

Valg av verneombud
Verneombudet skal velges av arbeidstakerne innenfor verneområdet. Dette kan enten skje gjennom flertallsvalg blant alle ansatte, eller ved at en fagforening som organiserer minst halvparten av de ansatte gjør valg av verneombud. Valgperioden er to år uansett hvordan valg gjennomføres.

Forskjell på vernetjeneste og fagforening
Verneombudet representerer alle ansatte også når valget er gjort gjennom en fagforening. Både verneombud og tillitsvalgte har viktige roller i det å representere ansatte, men det er noen viktige forskjeller:

  • Fagforeningen representerer medlemmene sine. Vernetjenesten representerer alle arbeidstakere, uavhengig av om de er organiserte eller ikke.
  • Fagforeningen og de tillitsvalgte har rettigheter og plikter grunnlagt i avtaleverket. Vernetjenesten skal påse at arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø er ivaretatt på en tilfredsstillende måte innenfor sine områder. Krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø er beskrevet i aml kapittel 4, og omfatter både organisatorisk, psykososialt og fysisk arbeidsmiljø.
  • Fagforeningen har rett til, i henhold til inngåtte avtaler, å forhandle på vegne av medlemmer, drøfte virksomhetens utvikling, og å få innsyn i strategiske beslutningsgrunnlag, slik at de kan påvirke utviklingen på arbeidsplassen. Deres fora for samhandling med arbeidsgiver er bedriftsutvalg, informasjons, drøftings- og forhandlingsmøter, eller medbestemmelsesutvalg – navn varierer i ulike deler av arbeidslivet. Vernetjenesten har arbeidsmiljøutvalget som den overordnede samarbeidsarenaen.

Siden dette er to måter å representere ansatte på, med to ulike og svært viktige områder å ivareta, er det viktig at det er god kommunikasjon mellom vernetjenesten og fagorganisasjonene. De må vise respekt for hverandres ulike roller. Ved omstillinger og andre større saker trenger arbeidstakerne at begge disse medvirkningslinjene gjør en god jobb, og det klarer man best gjennom samarbeid og at begge er bevisst på det spesielle ved sin egen rolle.

Verneombudets fullmakter
Verneombudets fullmakter er basert på to forhold: valget av verneombud innebærer at ansatte har gitt verneombudet et mandat til å gjøre en jobb på deres vegne. Aml med forskrifter gir retningslinjer for rettigheter og oppgaver som ligger til dette tillitsvervet. Forhold knyttet til avtaleverket, ivaretas av fagforening.

En annen avgrensning går mot arbeidsgivers styringsrett. Arbeidsgiver har rett til å styre virksomhetens ressurser, fordele arbeidsoppgaver, gjøre endringer på arbeidsplassen m.m. Men aml og avtaleverket setter også rammer som avgrenser styringsretten.

Den nye IA-avtalen legger forsterka vekt på behovet for å forebygge helseskader knyttet til arbeidssituasjonen. Dette betyr at forebyggende arbeidsmiljøtiltak må løftes fram og prioriteres av både vernetjenesten og tillitsvalgtapparatet.

Verneombud har stansingsrett dersom det er umiddelbar fare for liv og helse. Det betyr at verneombudet kan gripe inn og stanse arbeid, bruk av maskiner eller teknisk utstyr eller verneanordninger eller annet som verneombudet mener medfører fare. Stansingsretten gjelder også psykososiale forhold. Stansingen skal kun gjøres i det omfanget som er nødvendig for å avverge den aktuelle faren.

Hvis verneombudet mener at et risikoforhold gir grunn til å bruke stansingsretten, kan ikke denne vurderingen overprøves av noen andre på arbeidsplassen. Hvis man ikke er enig om hvor farlig de aktuelle forholdene er, skal Arbeidstilsynet vurdere om det er grunnlag for stansingen. Verneombud er ikke erstatningspliktig for eventuelle tap dette påfører arbeidsplassen.

Rett til å bruke nødvendig tid
Alle som har verv i vernetjenesten har etter aml § 6-5 rett til å bruke tid til å utføre vervet på forsvarlig måte. Hva som er nødvendig tid vil variere, men med et etablert samarbeid mellom verneombud og leder i verneområdet, finner man stort sett ut av dette sammen. Hovedverneombud har oftest fast avsatt tid til vervet, mens dette sjelden er nødvendig i de lokale verneområdene. Hvis vernearbeid ikke kan utføres innenfor aml’s rammer for alminnelig arbeidstid i §10-4, skal tid utover dette godtgjøres som for overtid.

Denne artikkelen ble først publisert på Unio Perspektiv 18.12.18

Personvern og cookies