Verneombudet – verken politi eller god fe

Tekst: Turid Børtnes (2006)
Boka Verneombudet er et oppslagsverk for verneombud og alle andre som er opptatt av arbeidsmiljø.
Forfatterne av Verneombudet, overlege og spesialist i arbeidsmedisin Ebba Wergeland og direktør og redaktør Paul Norberg har skrevet en håndbok som er en utvidet og svært omarbeidet oppfølger til Verneombudsboka fra 1990. De bruker et enkelt og lettfattelig språk, boka er oversiktlig satt opp og har med eksempler og forslag til diskusjonstemaer. I tillegg er den piffet opp med små illustrasjoner. – Vår tids største utfordringer for verne­ombudene er nok psykososiale forhold slik som mellommenneskelige relasjoner, arbeidstid og organisering, maktmisbruk og mobbing. Men dette er ikke problemer som plutselig har dukket opp. De har vært der hele tiden uten å være synlige, men er kommet i fokus som et overskuddsfenomen i nyere tid, mener Ebba Wergeland. Hun får støtte av medforfatter Paul Norberg som peker på 30-årene, da en arbeidstaker kunne risikere sparken på dagen dersom det ikke var nok arbeid i bedriften. Det var helt sikkert også en sterk psykisk påkjenning, men det ble ikke sett slik den gang.

Bygge opp kompetanse
– Bokas viktigste oppgave er å bygge opp verneombudenes kompetanse og vise dem hvor de finner aktuelle lover og regler, sier de to forfatterne. Verneombudene skal ikke være jurister eller arbeidsmedisinere, men de skal ha kompetanse nok til å kunne peke på problemet og være så tøffe at de tør å ta det opp. Så er det ledelsens tur til å gjøre den jobben som skal til for å løse det. I den forbindelse etterlyser Paul Norberg tilstrekkelig kunnskap om arbeidsmiljøforhold og vernearbeid hos toppledelsen i arbeidslivet. – Det har skjedd mye positivt på norske arbeidsplasser, blant annet har mange et godt fungerende vernearbeid og de har skjønt betydningen av å ha skolerte verneombud istedenfor å leie inn konsulenttjenester. Men fortsatt er det mange ledere som har alt for lite kompetanse på dette området. De ser ikke sammenhengen mellom et godt arbeidsmiljø og bedriftens lønnsomhet. I den forbindelse etterlyser Norberg utdannelse i arbeidsmiljø­faglige emner på BI og tilsvarende utdanningsinstitusjoner.

– Ingen krigssone
– Verneombudsarbeidet er verken Kardemomme by eller en krigssone, sier Wergeland. Verneombudet skal ikke være en som skal ordne opp i alle problemer på jobben og heller ikke være politi for arbeidsgiveren. Gjennom denne boka vil vi hjelpe verneombudet til å sette grenser for oppgavene sine. Forfatterne drøfter også HMS-begrepet i boka. I Norge begynte det med Internkontrollforskriften som kom i 1992, den ble senere avløst av HMS-begrepet. ­Teorien bak IK og HMS er egentlig et amerikansk ledelsesverktøy med røtter i tayloristisk tankegang uten særlig positiv innstilling til ansattes egenaktivitet og fagforeningsarbeidet. Tankegangen bygger på at det er enkeltindividet som har ansvar for egen helse og sikkerhet. Wergeland og Norberg finner det betenkelig hvis dette setter det gode, velprøvde systemet for vernearbeid med arbeidsmiljø­utvalg og verneombud på sidelinja. Boka Verneombudet er bygget opp både som en oppslagsbok med stikkordregister og en håndbok som tar for seg alle viktige fysiske og kjemiske arbeidsmiljøproblemer i tillegg til mellommenneskelige forhold og tid og tempo i arbeidet. Den inneholder også et eget kapittel om erstatning ved yrkesskader og yrkessykdom. Det er Gyldendal Akademisk som gir ut boka Verneombudet.

Personvern og cookies