Vern din viktigste kroppsdel

Tekst: Lars Aarønæs (2004)
Hodet sitter riktig nok på toppen av kroppen. Men vi gjør mye som er hodeløst likevel. Hvordan verner vi skallen bedre mot skader?

En hodeskade er noe av det alvorligste vi kan bli utsatt for. I hodet sitter ikke bare det organet som styrer oss: Hjernen. Der har vi også de viktigste sansene: Syn, hørsel, luktesans og balanse. Med andre ord er det ingen grunn til å gå på akkord med hodesikkerheten. Legene ved norske sykehus er temmelig nøkterne i sin beskrivelse av hodeskader. De sier rett ut at det er lite å gjøre med det som skjer med hodet i selve skadeøyeblikket. Hvis den mekaniske energien hodet blir utsatt for er sterk nok, fører det til en umiddelbar knusing av hjernevev. Denne primære hjerneskaden kan som regel ikke behandles. – Det viktigste ved all behandling av hodeskader er derfor å hindre at det oppstår en sekundær hjerneskade som følge av økt trykk i kraniet, påpeker tre leger som har undersøkt behandlingen av hodeskader. Torjus Wester, Lars T.Fevang og Knut Wester har publisert en studie av hodeskadepasienter i Vestfold i 1987 – 96. Resultatene kom fram i Tidsskrift for Den norske lægeforening i 2000. Undersøkelsen omfattet alle pasienter i Vestfold som pådrog seg akutte hodeskader i disse årene og ble innlagt i sykehus for dette.

Avlast trykket fortest mulig
Det viktigste ved slike skader er at pasienten får avlastet trykket i hjernen så fort som mulig. I denne studien var det et avgjørende poeng å undersøke om det nærmeste sjukehuset, altså regionens eget, gjorde slike operasjoner godt nok. Poenget er at for dårlig kirurg-arbeid ville øke faren for ytterligere hjerneskade, som følge av trykket på innsida av kraniet. – På grunn av sin beliggenhet nærmere skadestedet vil sentralsykehusene kunne starte en operasjon raskere, men det er ikke uten videre sikkert at de har den nødvendige kompetanse for slike inngrep, skriver legene. Slikt er ikke særlig betryggende – men gir kanskje desto større grunn til å beskytte hodet bedre i utgangspunktet. På den andre siden er det forholdsvis få yrkesrelaterte hodeskader. Fritid og alkoholbruk er en mye viktigere årsak til hodeskader: De tre legene undersøkte behandlingen av til sammen 168 pasienter med alvorlig hodeskade, hvorav 43 til slutt døde. Fall og trafikkulykker var de hyppigste skadene. Sikre opplysninger om alkoholpåvirkning forelå for 32 prosent av mennene og 11 prosent av kvinnene. Hos nær en tredel av dem som ble operert ved sentralsykehuset, var behandlingen utilstrekkelig eller mangelfull. Legene greide rett og slett ikke å få trykket nok ned, eller blødningene under kontroll. Men det er ikke overraskende, med tanke på den manglende erfaring de fleste kirurger har på dette området, mener legene bak undersøkelsen. – I dag er det blitt tryggere å transportere pasienter med alvorlige hodeskader til en nevrokirurgisk avdeling for dekompresjon der, skriver de.

Ikke bare promille
Det er en myte at de som havner på sykehus med skader i hodet, stort sett er fyllekjørere eller fartsgale. Det er så mange andre måter å skade hodet på, både i arbeidsulykker og fritidsaktiviteter. Statistikk fra Arbeidstilsynet viser at det i perioden 1993-1997 ble registrert rundt 17.000 arbeidsskader totalt på hode og nakke. Fire av ti ulykker skyldtes støt mot hodet. 15 prosent oppsto ved fall. Hjerneskader er ikke blitt målt direkte. Men av de 7.300 arbeidsulykkene med yrkesskader tilknyttet hodet som ble registrert i 2000, handlet 3.000 om skader «påført andre deler av hodet» – altså andre steder enn øyne, ører og tenner. Av disse 3.000 ulykkene fant Arbeidstilsynet ut at en tredel skyldtes støt eller treff av gjenstander. 550 skader skjedde ved fallulykker. 450 var voldsskader, mens resten fordelte seg på arbeid knyttet til maskiner, kjemikalier, varme, elektrisitet og lignende.

Hjelm hjelper ikke alltid
En hjelm gjør ikke alltid jobben. Tykkelsen på skallen og hjelmen er ikke så avgjørende dersom en person for eksempel sklir på glatt underlag og faller bakover. Når hodet treffer bakken, kan hjernen bli støtt framover. Slik vil den i verste fall knuse pannelappen – altså fremre del av hjernen – mot innsiden av kraniet. Hjelmen kan bare i mindre grad avverge en slik skade. Slag mot tinningen kan også være farlige. Et hardt slag mot tinningen kan føre til at det rives av et blodkar. Det begynner å blø innvendig, ofte uten at det merkes. Først flere timer etterpå blir pasienten bevisstløs. Trass de fysiske begrensningene også en hjelm har, er alle eksperter tilhengere av god hodebeskyttelse. Dessuten understreker de at hodet skal tåle en trøkk: Vi er rett og slett designet for å ta noen smell mot hodet.

Hodeskadepyramiden
Hodeskader kan sees på som en slags pyramide; Det går ti hjernerystelser på hver hjerneskade. Hjernen er beskyttet på den måten at den ligger og flyter inne i skallen, i ei væske som virker støtdempende. Av den grunn er det sjelden at sykkelulykker og vanlige fall gir store hjerneskader. Det er noe helt annet med biltrafikk. Der kan det utløses vanvittig store krefter på et øyeblikk. Med andre ord oppstår det for eksempel et trykk på enormt mange kilo, mot ett punkt i hjernen. Da snakker vi om en høyenergiskade.

Ikke hals over hode
I dag mangler vi verken godt beskyttelsesutstyr eller kunnskap om hodevern. En moderne fare, nokså ukjent i tidligere dagers arbeidsliv, er at vi lever så hektisk hele tida. Mange tar seg ikke tid til å sikre seg, tar seg ikke tid nok til å vurdere mulige faresituasjoner. Dermed kan hodeskadene komme før noen får tenkt seg om.

Personvern