Verkstedindustrien full av mangler

Tekst:  Turid Børtnes (2005)

 

Etter 555 tilsyn i verksted- og mekanisk industri i løpet av åtte måneder i 2004 og 2005 har Arbeidstilsynet gitt næringen 1750 pålegg og andre reaksjoner.

– Tallet er alt for høyt, men det representerer likevel ingen stor overraskelse, sier leder av Arbeidstilsynets kjemikaliekampanje, senioringeniør Tone Hegghammer i Arbeidstilsynet 11. distrikt. Hun viser til at Kjemikalieforskriften som kampanjen tar utgangspunkt i, kom i 2001. Det vil ta tid før bedriftene har tilpasset seg kravene i forskriften, særlig når det gjelder systematisk arbeid med risikovurdering.

Store mangler
– Dette krever kunnskap. Vi har sett at mange av verkstedene har ganske positive resultater på en del områder. Men det er mangler i den systematiske tenkningen som skal ligge bak HMS-arbeidet. Tre av fire bedrifter har ikke utført kartlegging og risikovurdering av kjemisk påvirkning. Fire av fem har ikke vurdert eksponeringsnivå. En av tre ansatte har ikke fått nødvendig opplæring. Hegghammer presiserer at dette er foreløpige tall, men hun regner med at de gir et godt bilde av tendensen. Kampanjen omfatter også bilverksteder, grafisk industri og plastindustrien. Første gangs tilsyn er allerede foretatt her. Hovedmålene for kampanjen er å øke kunnskapsnivået om kjemisk helsefare og redusere risikoen for at ansatte får løsemiddelskader og hud- og luftveislidelser ved eksponering for kjemikalier. Dette krever en risikovurdering av det kjemiske miljøet, en tidfestet handlingsplan med gjennomførte og planlagte tiltak, opplæring og bevisstgjøring av ansatte, bruk av stofferstatning og involvering av verne- og helsepersonale.

Gal bruk av verneutstyr
Kampanjen legger stor vekt på at virksomhetene skal ha vurdert eksponeringsnivået ved varmt arbeid og bruk av kjemikalier når det gjelder verksted- og mekanisk industri. Ved arbeidsoperasjoner som sprøyting med kjemikalier, og spesielt ved arbeid som kan medføre eksponering for isocyanater, skal det brukes egnet åndedrettsvern. Bedriftene skal også ha tiltak for å beskytte huden ved bruk av kjemikalier som kan gi hudlidelser. Hegghammer forteller at de under tilsynene har erfart at mange virksomheter som opplyser at de bruker personlig verneutstyr som hansker og åndedrettsvern, ikke bruker utstyret riktig, eller har galt utstyr.

De små sliter
Det er flest små og mellomstore bedrifter innen verksted- og mekaniske industri som har hatt tilsyn. Det er stor forskjell på standarden når det gjelder HMS, særlig de mindre virksomhetene sliter. Kampanjen har vist at manglene er størst i verksted- og mekanisk industri. Bilverkstedene for eksempel, har mer oversiktlige forhold og har klart å gjennomføre en del viktige tiltak. Manglende kartlegging og risikovurdering samt manglende vurdering av eksponeringsnivå og måling ligger på topp blant manglene Arbeidstilsynet har avdekket. Mange har heller ikke orden på det systematiske HMS-arbeidet, HMS-datablad og tilknytning til og bruk av verne- og helsepersonale. – Når det gjelder tiltak er det først og fremst de som krever mer innsats, kunnskap og økonomiske investeringer som mangler, slik som ventilasjon og avsug og innebygging og skjerming av forurensende prosesser. Det samme gjelder også ofte tiltak som ikke koster noe særlig, men som krever kunnskap og prioritering. Kampanjen blir fulgt opp med andre gangs tilsyn i de besøkte bedriftene i løpet av 2005. Arbeidsmiljø nr. 4- 2005

Personvern og cookies