Velg riktig vernefottøy

Tekst: Lars Aarønæs (2003)
Det handler om høyere sikkerhet. Men de mange som bruker vernesko og vernestøvler skal vite at det som løser ett problem, kan forårsake et annet. Det er stor forskjell på brukervennligheten for vernefottøy.

I noen arbeidssituasjoner er vernefottøy påbudt. I andre sammenhenger sørger arbeidsgiveren for sikkerhets skyld for at medarbeiderne bruker det. I forhold til folketallet i Norge er forbruket av vernefottøy enormt: Det selges visstnok 450 000 par i året. Det er mange tær og hæler som trenger beskyttelse – og som får det. Siden volumene er store, er også skotypene mange: Utvalget er ypperlig, og kostnadene behagelige for arbeidsgiveren: Med priser som starter rett over 500-lappen, er det få unnskyldninger for å la være å kjøpe. Et alminnelig skopar koster fort like mye. Du kan få den tradisjonelle, kraftige verneskoletten som ser akkurat så barsk ut som den er. Men du kan også få vernesko som ikke bare ser ut som, men også er egnet som spaser- eller joggesko. Det finnes til og med vernesandaler (!), med borrelås. Arbeidstaker og arbeidsgiver har gjensidig interesse av at fottøyet samsvarer med jobben. Det er arbeidsgiverens plikt å skaffe til veie riktig verneutstyr og sørge for at brukeren får den nødvendige opplæring i bruken av utstyret . Men det er medarbeiderens ansvar å bruke utstyret. Du kan si ham opp om han lar være. Omvendt kan myndighetene bli meget interessert i oppdragsgivere som beviselig har sluntret unna med påleggene.

Mindre industri, mer bygg
Per Olavson er salgs- og markedsansvarlig i Univern i Oslo, en av de større leverandørene av verneutstyr i Norge. Han antar at Univern selger rundt 60000 par vernefottøy hvert år. Tendensen er at bygg- og anleggsbransjen kjøper mer slik utstyr, industrien mindre. – Industriarbeidsplassene blir vel færre. Men det veies opp av andre bransjer, for eksempel bygg og anlegg. Der blir påleggene fra hovedentreprenørene strengere. Nå er det en del av internkontrollen å sørge for riktig fottøy, sier Olavson. De fleste vernesko har stål i tåhetta. Noen kan også ha et komposittmateriale. Hovedsaken er at skoen tåler en trykkbelastning og en falltest. Falltesten handler om å slippe et spisst, 20 kilos lodd fra en meters høyde ned på skoen. Trykkbelastningen handler, litt forenklet, om å sette et statisk press på to tonn på skoen. Regelen sier at skoen skal tåle et trykk på 20kn. Et tillegg som er særlig aktuelt på byggeplasser, er en tynn stålsåle som er lagt inn i yttersålen. Denne rustfri spikertrampsålen forhindrer gjennomtråkk, og dermed stor sikkerhet for å unngå å bli skadet av spisse gjenstander. Andre vernesko kan være antistatiske, eller ha energiabsorberende hæler – likt det geleinnlegget som mange joggesko har. Noen sko er beregnet for å tåle varme. Da skal de oppfylle kravet om å ha en varmebestandig såle, som motstår 300 varmegrader i ett minutt. Det finnes en EU-standard med sikkerhetskrav på halvparten av trykkbelastningene som er nevnt ovenfor. Men i Norge selges det nesten ikke vernefottøy uten at det følger de høyeste EU-kravene i EN 345.

Problemet med komforten
En ting er sikkerheten. En annen ting er brukervennligheten. – Mange arbeidsgivere tror de kjøper seg ut av et problem ved å betale mye for slike sko. Problemet er at de da like godt kan kjøpe seg inn i et annet. Det sier fotterapeut og konsulent Terje Haugaa i Bodø. Han har arbeidet med temaet vernesko i mange år, og har også skrevet lærebøker om emnet. I dag er han frittstående konsulent i firmaet Halø Produkter, som kartlegger skorelaterte problemer for bedrifter og gir forslag til løsninger. Haugaa forteller noe som kan overraske mange: At det ikke er noen sammenheng mellom prisen og kvaliteten på vernesko. – Jeg har snakket med mange arbeidsgivere som begeistret uttaler at de «har investert godt i vernesko!» Men tester viser at skoene med høyest poengsum kan være blant de rimeligste. De som bruker mange penger, kan derfor ha gått i en felle. Haugaa vil gjerne utdype hvordan denne misforståelsen om skopris og kvalitet har fått tak: – Vernefottøy er ergonomisk sett ikke dårligere enn hvilket som helst annet fottøy. Det var et gammelt syn at slike sko var en forferdelse. For 20-30 år siden så skoene kanskje verre ut enn eska de var pakket i. Men utviklingen har gitt oss de flott utseende verneskoene, som til forveksling ser ut som fritids- og joggesko. For virkelig å understreke komforten, har skoprodusentene sjøl lansert myten om at «desto mykere yttersåle, desto bedre er skoen». Det de da glemmer, er at myke yttersåler gir varmere sko. De kan rett og slett bli for varme. Haugaa peker på at myke yttersåler produserer store mengder varmeenergi, jamfør den opplevelsen alle som går med joggesko har. – Skoen har altfor myke yttersåler, og en dekksåle som tetter skoen inni. En enkel regel er: Desto mykere yttersåle, foringer inni skoen, og mykhet på dekksålen inni skoen, desto varmere blir skoen.

Varm og klam
Mange verneskobrukere er derfor fortvilt over at skoene alltid er varme, føttene klamme og konstant fuktige. Det gir lukt som er plagsomt for mange. Men noe kan gjøres også her: – Grunnen til at man får varme føtter, og fuktige føtter er oftest kombinasjonene mellom sko og strømper. Det er viktig at du bruker ullstrømper i skoen, fordi ulla trekker til seg fuktighet. Problemer som kan oppstå ved varme og fuktige føtter er mer enn svette: Det er hudsopp, neglesopp, eksem, nedgrodde negler, og sprekker i huden mellom tærne. Haugaa forteller at mye arbeid er lagt ned i å undersøke brukernes erfaringer med vernesko. For eksempel gjennomførte Bilbransjens bedriftshelsetjeneste en spørreskjemaundersøkelse i medlemsbedriftene sine, i oktober 2000. Undersøkelsen kartla hvordan ulike typer sko ble vurdert av brukerne, forekomsten av muskel- og skjelettplager, og om sammenhenger mellom muskel- og skjelettplager og vurdering av vernesko. I alt 358 personer fra 22 bedrifter deltok. – Blant resultatene var at over halvparten opplevde at utluftningen i den verneskoen de brukte var mindre bra, eller dårlig. Nesten en tredjedel opplevde at støtdempingen i skoen var mindre bra eller dårlig.

Skjelettlidelser kan være skolidelser
Men tallene viser at over en fjerdedel av medarbeiderne i de aktuelle bedriftene hadde hatt plager «ofte» eller «svært ofte» fra nedre del av ryggen det siste året. Mange var også hyppig plaget i kne, ankel/fot, nakke og skulder. – Analysen vår viste sammenheng mellom plager fra ankel/fot, opplevelsen av plassen i skoene og støtdemping. De som vurderte skoene som dårlige med hensyn til disse egenskapene, hadde altså hyppigst plager fra ankel/fot. At over halvparten opplevde at skoene var for dårlige på utlufting, tyder på at det er potensial for å gjøre skoene bedre. Jeg mener produsentene bør arbeide videre med å finne typer vernesko som spesielt tilfredsstiller behovet for utlufting og for støtdemping. Skal jeg gi ett råd til brukerne, er det at de legger særlig vekt på støtdemping. Inntil du finner vernesko med tilstrekkelig støtdemping, anbefaler jeg at du prøver ekstra innleggssåler med støtdemping, sier Terje Haugaa.

Personvern