Varsling om kritikkverdige forhold – lovendring 01.01.20

fotografi av kvinne som jobber med laptop og skriveblokk

Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven gir ansatte plikt til å varsle på noen områder og retten til å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Formålet med varslingsreglene er å avdekke og forebygge eventuelle lovbrudd og uakseptabel eller uetisk adferd.

Regler om varsling ble en del av arbeidsmiljøloven i 2006. Siden den gang har den gått igjennom flere endringer. Den siste endringen ble vedtatt i juni 2019 og trer i kraft 1. januar 2020. De nye reglene skal styrke arbeidstakerens vern, og klargjøre begreper og formuleringer som har vært uklare i dagens regelverk.

Dette er nytt i lovendringen 

Først og fremst får loven en definisjon av begrepet «kritikkverdige forhold». Dette er et begrep det tidligere har vært en del usikkerhet rundt. Med en mer spesifikk definisjon av begrepet, vil arbeidsmiljølovens varslingsregler bli lettere å forstå. I den nye bestemmelsen vil kritikkverdige forhold være forhold som er i strid med loven, skriftlige og etiske retningslinjer for hver enkelt virksomhet, samt generelle etiske normer som har allmenn tilslutning i samfunnet. Eksempler på kritikkverdige forhold kan være dersom det er:

  • fare for liv eller helse
  • fare for klima eller miljø
  • korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
  • myndighetsmisbruk
  • uforsvarlig arbeidsmiljø
  • brudd på personopplysningssikkerheten.

 

Arbeidsgivers plikt ved varsling

I tillegg til en mer klar definisjon av hva kritikkverdige forhold er, får også arbeidsgiver en direkte regulering av plikter å forholde seg til dersom virksomheten mottar et varsel. Loven sier nå eksplisitt at arbeidsgiver plikter å følge opp og undersøke varsler grundig og innen rimelig tid. Hva som defineres som rimelig tid vil avhenge av innholdet og alvorlighetsgraden i varselet.

Videre er det sentralt i de nye bestemmelsene at arbeidsgiver plikter å verne den ansatte, slik at den som varsler sikres et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø. Dette er for å sikre at arbeidstakere som opplever kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, skal tørre å si ifra om dette. Derfor plikter arbeidsgiver også å iverksette tiltak som forebygger eventuell gjengjeldelse mot varsleren.

Utvidede rettigheter for varslere 

I de gamle lovbestemmelsene var det kun ansatte i virksomheten som hadde rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Med de nye bestemmelsene utvides varslingsretten til å omfatte andre grupper som også har tilknytning til virksomheten, som for eksempel elever, pasienter og innsatte.

Varsleren får også utvidede rettigheter til erstatning og beskyttelse ved gjengjeldelse. Tidligere har varsleren kunne kreve oppreisningserstatning på objektivt grunnlag, altså erstatning for «tort og svie» fra arbeidsgiver. Med de nye bestemmelsene er det innført en rett for den ansatte til å kreve erstatning for økonomisk tap som følge av gjengjeldelse på objektivt grunnlag, altså uten å måtte ta hensyn til arbeidsgivers skyld i varslingssaken.

Krav til skriftlige rutiner for intern varsling

Rutiner skal utarbeides i tilknytning til virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, og i samarbeid med arbeidstakere og tillitsvalgte. Rutinene skal være lett tilgjengelig for alle arbeidstakere i virksomheten, og som minstekrav inneholde dette:

  • oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold
  • fremgangsmåte for varsling
  • fremgangsmåte for arbeidsgivers saksbehandling ved mottak, behandling og oppfølging av varsling

Rutinene kan gjerne inneholde flere detaljer for varsling. Det er arbeidsmiljøutvalget og verneombudet som skal behandle varslingsreglene.

Hvordan skal varsleren gå frem?

Det er viktig at arbeidstakers framgangsmåte ved varsling er forsvarlig, og i samsvar med varslingsplikt og virksomhetens rutiner for varsling. I samsvar med arbeidsmiljølovens §2 A-2 kan arbeidstaker:

1. Varsle internt til arbeidsgiver eller en representant for arbeidsgiver:

  • i samsvar med virksomhetens rutiner for varsling
  • i samsvar med varslingsplikt
  • via verneombud, tillitsvalgt eller advokat.

2. Varsle eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet eller annen offentlig myndighet.

3. Varsle eksternt til media eller offentligheten dersom:

  • arbeidstaker er i god tro om innholdet i varselet
  • varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse
  • arbeidstaker først har varslet internt, eller har grunn til å tro at varsling internt ikke vil være hensiktsmessig.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål angående den nye lovendringen eller lurer på noe vedrørende arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøsenteret har høy kompetanse på arbeidsmiljø, arrangerer regelmessig kurs, og har mye litteratur og materiell som sørger for en trygg arbeidshverdag.

Personvern og cookies