Utfordringer ved flerkulturelt arbeidsmiljø

Tekst: Turid Børtnes (2008)
Hver sjette ansatt ved Ullevål universitetssykehus har minoritetsspråklig bakgrunn. Det samme gjelder hver femte pasient ved sykehuset. – Vi skal likevel ikke glemme at dette handler om møter mellom mennesker og ikke mellom kulturer.

Det presiserte Anita Walsøe, seksjonsleder med ansvar for flerkulturelle spørsmål ved Ullevål universitetssykehus, da hun innledet om et flerkulturelt arbeidsmiljø på Arbeidsmiljøkongressen i Bergen. Sosiolog og immigrasjonsforsker Jon Rogstad tok utgangspunkt i hvordan Norge kan fortsette å være attraktiv for ikke-vestlige land når det vi helst vil tilby arbeidskraften utenfra, er jobber nordmenn selv ikke vil ta.

– Er vi attraktive?

Rogstad mente at den største utfordringen for Norge er hvordan vi skal gjøre oss attraktive slik at arbeidskraft fra ikke-vestlige land fortsatt har lyst til å komme hit. Han nevnte Polen som eksempel. 20.000 polakker kom i fjor. Nå har lønnsnivået steget 20 prosent i hjemlandet. Med norsk prisnivå er det ikke lenger så lønnsomt å komme til Norge. – Det gode arbeidslivet her i landet er et pluss, men når det gjelder integrasjon, er vi ikke kommet langt. Integrasjon betyr stort sett fravær av å måtte gå på trygd, vi følger arbeidslinja. Det innebærer at innvandrerne får de jobbene vi ikke vil ta, slik som rengjøring og drosjekjøring.

Likhet, hva er det?

Rogstad utfordret også tilhørerne på begrepet likhet. – Likebehandling er grunnleggende i mange jobber, men mange glemmer at det handler om like muligheter og likeverdighet. Hvordan håndterer vi grupper med spesielle behov samtidig som vi skal være rettferdige. Som eksempel nevnte han en bedrift som skulle ISO-sertifiseres. Alle ansatte måtte lese og lære innholdet i en tykk perm. Innvandrerne i bedriften ble satt på skreddersydde språkkurs og de leste til «eksamen» i arbeidstiden for å klare å tilegne seg innholdet. – Det ble et utrolig leven med de norske arbeidstakerne som følte seg svært urettferdig behandlet fordi noen fikk bruke arbeidstiden til dette. Det er ingen tvil om at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Vanlige floskler fikk også gjennomgå, Rogstad grep fatt i utsagnet: Mangfold lønner seg. – Å, ja, hvordan det? Resonnementet fullføres ikke. Si heller at vi ansetter innvandrere fordi det er bruk for dem. Det må være en selvfølge i arbeidslivet at det er nulltoleranse mot rasisme, men det må gå begge veier. Rasisme kan brukes som et trumfkort det er vanskelig å forsvare seg mot, men ingen former for rasisme må tolereres.

Kulturkollisjoner

Ullevål har grepet fatt i utfordringene og kan blant annet tilby tolketjenester på 54 språk. De har norskkurs for ansatte skreddersydd for helsevesenet, lederkandidatkurs og en ressursgruppe på 15-20 medarbeidere med flerkulturell bakgrunn. – Vi har fokus på rekruttering av flerkulturelle på alle nivåer og satser blant annet på ledertalenter, opplyste Anita Walsøe. Det har båret frukter, sykehuset har fått flere nye ledere fra denne gruppen det siste året. Sykehuset anser det som en stor fordel med en stor flerkulturell arbeidsstyrke, men det byr også på problemer. Misforståelser og feiltolkninger på grunn av språkproblemer er én ting. Den norske arbeidslivskulturen med flat struktur og kort avstand mellom leder og ansatt skaper også kraftige diskusjoner. – Svært mange fra land utenfor Norden er ikke vant til et arbeidsliv med flat lederstruktur og norske likhetsidealer; de synes vi behandler våre ledere uhøflig og respektløst. Ullevål universitetssykehus fikk Mangfoldprisen i 2006 for sitt arbeid med flerkulturelt arbeidsmiljø.

Personvern og cookies