– Uten verneombudene stopper arbeidslivet

Tekst:  Turid Børtnes (2009)
– Verneombudene er gitt mye makt i arbeidsmiljø­loven, men hvordan opp­lever de den reelle makten? 
Hanne Luthen, regiondirektør i Arbeids­tilsynet Østfold og Akershus, stilte spørsmålet på HMS-Tinget 2009 i Oslo og konkluderte selv med at mye av verneombudenes makt fungerer indirekte. De kan stoppe arbeidet i en virksomhet, men det skjer relativt sjelden.

Viktige bidragsytere

Til gjengjeld er verneombudene så godt som alltid med Arbeidstilsynet (AT) på tilsyn i virksomhetene, og de er viktige bidragsytere når det gjelder å gi tips og dermed prioritering av tilsynets satsningsområder. Arbeidstilsynet har tatt noen valg for de kommende årene og prioriterer forebyggende arbeid både når det gjelder muskel- og skjelettplager og psykiske belastninger. I tillegg skal de styrke arbeidet med oppfølging og tilrettelegging for sykmeldte arbeidstakere, forebygge støy og eksponering for kjemiske og biologiske stoffer, arbeidsulykker, sosial dumping og øke arbeidsmiljøkunnskapen hos yngre arbeidstakere. – Dette bygger på en faglig vurdering av hvor vi mener innsatsen trengs mest. Selv om arbeidsmiljøet i Norge stort sett er godt, har flere enn hver femte arbeidstaker store helsebelastninger i arbeidet sitt, sa Luthen.

Psykososialt

Mange av belastningene har sammensatte årsaker og svært mye er knyttet til det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet. Det gjelder også ved muskel- og skjelettplager, som utgjør nesten halvparten av det totale sykefraværet. Fagfolk regner med at mellom 20 og 50 prosent skyldes forhold i arbeidslivet. – Her handler det både om å øke kunnskapen om årsakssammenhengene og utvikle metoder og tilsynspraksis som kan være med på å forebygge og informere om gode løsninger. Luthen nevnte at Arbeidstilsynet hadde ca 1.000 tilsyn på dette området i fjor innenfor bransjer der de ansatte er spesielt utsatt for muskel- og skjelettplager, slik som Posten og varehandelen. Lidelser knyttet til psykiske belastninger er det området hvor sykefraværet øker mest. Området er svært sammensatt, dette er forhold som også kan medvirke til muskel- og skjelettlidelser. Utsatte bransjer er blant annet hjemmebaserte tjenester, pleie- og omsorg og skoleverket med risiko for vold og trusler og sterkt tidspress, noe som er blitt synlig gjennom ATs egne kampanjer rettet mot disse bransjene.

Utfordringer

Stadig flere arbeidstakere er beskjeftiget i virksomheter der de kan bli utsatt for forhold som kan få konsekvenser for helsen. Det kan være tidspress og høy arbeidsintensitet, konflikter, vold og trusler, emosjonelt arbeid som krever stor grad av involvering i jobben og forhold der ansatte ofte må gå på tvers av egne idealer om hvordan arbeidet best mulig skal utføres. Dette er utfordringer som bedriftene må takle for å fylle lovens krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, men Arbeids­tilsynet har ofte erfart at virksomhetene mangler kunnskap og kompetanse for å lykkes. Arbeidsulykker, sosial dumping, støy og kjemiske og biologiske faktorer er andre alvorlige forhold som Arbeidstilsynet prioriterer gjennom økte antall tilsyn i utsatte virksomheter, systematisering av data, økt kontroll og informasjon og veiledning. – Både Arbeidstilsynet og verneombudene kan være med på å skape et arbeidsliv som gir helse og ikke er med på å ødelegge den, avsluttet regiondirektør Hanne Luthen, som også ønsket en fornyet satsning på verneombudsordningen.

Personvern og cookies