Uorden i politi-etaten

Tekst: Turid Børtnes (2000)

Politi- og lensmannsetaten står foran en kjempeoppgave med å skape orden i eget hus. Nesten halvparten av de 486 politikamrene og lensmannskontorene som er besøkt i forbindelse med Arbeidstilsynets kampanje i politi- og lensmannsetaten har fått varsel om pålegg.

De aller fleste påleggene har dreid seg om IK-mangler. Dette bekrefter det inntrykket kampanjens første fase viste, politi- og lensmannsetaten tar ikke internkontrollforskriften alvorlig, åtte år etter at den trådte i kraft. Lovens håndhevere er ikke flinkere enn andre til å følge lover og regler.

 

Nesten 500 kontrollert

Førstekonsulent Christin Wathne i Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT) bekrefter at resultatene fra kampanjen så langt tilsvarer det en ville ha funnet i hvilken som helst annen offentlig virksomhet.

Samtlige politikamre og lensmannskontorer i landet, i tillegg til en del andre enheter som hører inn under etaten, har hatt besøk av Arbeidstilsynets folk det siste året. Inspektørene har blant annet kontrollert det praktiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ved kontorene.

Resultatet av de 486 kontrollene er 218 varsler om pålegg. 60 prosent av de besøkte stedene hadde ikke fått orden på forholdene innen den fristen som var blitt gitt, og de har derfor blitt ilagt pålegg for forskjellige mangler.

 

Store IK-mangler

– Manglende internkontroll går igjen som en rød tråd i de aller fleste påleggene, forteller Wathne. Det er også blitt avdekket flere forskjellige forhold som må rettes opp ved en god del av kontorene. I tillegg til IK-mangler har inspektørene slått ned på manglende bruk av verne- og helsepersonell (VHP), som denne etaten er pålagt å benytte seg av. Verneombud får heller ikke den opplæringen de skal ha alle steder innen etaten.

I begynnelsen av kampanjen, som startet høsten 1998, var det ikke alle innen etaten som viste forståelse for kampanjen. Men Wathne synes at det har bedret seg, de møter en mye mer positiv holdning nå.

Samtlige 54 politidistrikt har fått knyttet til seg en HMS-rådgiver som fungerer som en viktig drahjelp i HMS-arbeidet. Dette er en ordning som trådte i kraft for få år siden. Men politimestrene har like mye ansvar for helse, miljø og sikkerhet på sin arbeidsplass likevel. Politimesterens holdning er helt vesentlige for hvordan det jobbes med dette ute i distriktene. På dette området er det et stykke igjen, mener Wathne.

 

Nesten-ulykker

Etaten er heller ikke god til å registrere nesten-ulykker og uønskede hendelser. Politifolk er opplært til å tenke risiko i forhold til farlige situasjoner, men ikke sannsynlighet og konsekvens under mer udramatiske forhold. Virkningene av stress over tid, gal ergonomi og dårlige arbeidstidsordninger faller heller ikke innenfor denne tankegangen.

I inneværende år skal samtlige politikamre igjen få besøk av Arbeidstilsynet. Senere på året blir det oppfølging og evaluering av arbeidet som er gjort, og en ny arbeidsmiljøundersøkelse for å se om det har skjedd noe på HMS-fronten i løpet av kampanjeperioden. I 2002 blir det en ny oppfølging med revisjon av arbeidet.

Personvern