Unikt dataprogram: Kan demonstrere hørselsskader

Tekst: Vemund Jensen (2005)
Hvem skulle tro at en gris kunne gjøre deg døv. Kjell Grøndahl på Høresentralen på Haukeland viste oss hvordan forskjellige hørselskader oppleves ved hjelp av sitt nylagde dataprogram.
– Her er NRK Dagsnytt… Vi hører på en gammel Dagsnytt-sending i opptak på Kjell Grøndahls kontor på Høresentralen på Haukeland Universitetssykehus. Grøndahl, som er teknisk audiolog, drar på noen grafer i et diagram på dataskjermen før vi igjen får høre programlederens stemme. Eller det som er igjen av stemmen. For Grøndahl har laget et dataprogram som kan simulere forskjellige hørselsskader. Nå har han lagt inn audiogrammet til en 40 år gammel veterinær fra Danmark i dataprogrammet. Dratt ned hørselsevnen innenfor de forskjellige frekvensene, slik at vi hører det som ble igjen av veterinærens hørsel etter det skjebnesvangre stevnemøtet med en gris. Ilske grisehvin mot venstre øre satt umiddelbart ned hørselen hans med 50 desibel.

Mildt sagt ullent
Når vi hører sendingen om igjen på nivået som veterinærens hørsel etter hvert stabiliserte seg på, er det umulig å få med seg nyhetsmeldingene uten å konsentrere seg utrolig godt. Programlederens stemme er blitt ullen og det er vanskelig å skille ordene fra hverandre. Med vanlig kantinestøy i bakgrunnen, er det helt umulig. – Med en slik hørselsskade er det nødvendig å bruke høreapparat. Det kan eventuelt hjelpe å lese på munnen, sier Grøndahl. Audiologen begynte arbeidet med dataprogrammet for fem-seks år siden og var endelig fornøyd med hvordan det fungerte i sommer. Vanligvis brukes det for å vise foreldre til hørselsskadede barn hvordan hørselstapet deres oppleves, men det kan like gjerne brukes for å demonstrere hva forskjellige hørselsskader i jobbsammenheng kan føre til. Den danske veterinæren hadde et hørselstap av grad 3, den mest alvorlige skadetypen etter Arbeidstilsynets inndeling. Grøndahl demonstrerer også typiske hørselstap av grad 1 og 2. Skader for eksempel maskinister, blikkenslagere, snekkere eller musikere lett kan få, hvis de ikke er forsiktige.

Arm som hørselsvern
Vi får demonstrert hørselen til en 49-årig mann etter at han fikk en skade av grad 2 på høyre øre og grad 3 på venstre øre. Skader han fikk etter å ha jobbet som starter på friidrettsarenaen. – Mannen er høyrehendt, men har fått den mest alvorlige skaden på venstre øre. Det er fordi han dekker til høyre øre når han hever armen for å fyre av startpistolen. Jeg synes det illustrerer hvor viktig det er med hørselsvern. Det er 15 desibels forskjell i skaden på de to ørene på grunn av den tildekkingen, sier Grøndahl. Både enkeltstående ekstremt høye lyder og vedvarende støy over lengre tid kan skade hørselen. I førstnevnte tilfelle blir en mindre del av frekvensområdet skadet, mens vedvarende støy går utover en større del av hørselsspekteret. De som mister hørselen innenfor diskant får gjerne problemer med konsonanter og det blir vanskeligere å skille ord fra hverandre. Skader i bassområdet gjør gjerne at alt høres spinklere ut. Helikopterflygere er mest utsatt for skader i bassområdet. Helikopterrotorene kan lage lavfrekvent lyd opp mot 120-130 desibel. Likevel er det ikke mulig å si at en type støybelastning fører til en spesiell type hørselsskade. – Det er veldig individuelt hva mennesker tåler. Noen får lett nedsatt hørsel, andre ikke. Vi har forskjellig toleransegrense for støy, sier Grøndahl.

Invalidiserende lydtortur
Helt enkelt forklart oppstår hørselsskader når lyden som kommer inn i sneglehuset i det indre øret blir for kraftig. De små hårene som oversetter de akustiske lydbølgene til nerveimpulser der inne knekker rett og slett. Ikke med en gang. Men etter å ha rettet seg opp igjen gang etter gang etter lydtortur blir de etter hvert helt utslitte. Og da er det for sent. Nye hår vokser nemlig ikke opp igjen og du har oppnådd en hørselsskade som er permanent. En slik hørselsskade kan i større eller mindre grad virke invalidiserende, men for å få yrkesskadeerstatning må skaden, ifølge Grøndahl, være mer alvorlig enn den øvre grensa for klasse tre, hvor man allerede hører svært dårlig. Grøndahl demonstrerer en slik skade med Dagsnytt-sendingen. Ved å konsentrere seg ekstremt hører vi så vidt noen lyder fra høyttalerne.

– Stemmer i hodet
Og selv om Grøndahls program gir et ganske dystert bilde av hvordan det er å ha hørselsskader kan det faktisk være mye verre i virkeligheten. Dataprogrammet får ikke frem øresuset, som gjerne følger en hørselsskade. Susing, piping, noen hører til og med stemmer, uten at det er noe psykiatrisk inne i bildet. 70 desibel er ikke uvanlig, noen har til og med høyere lyder inni hodet. – De hørselsskadde misforstår ofte hva andre folk sier og må ofte be sine samtalepartnere om å gjenta det de sa. I sosiale sammenhenger kan dette trekke så mye energi, at det enkleste er å trekke seg vekk fra dem. Faren for å bli isolert er overhengende. Nå kan et høreapparat forsterke lydene. Dessverre er det ikke slik at en hørselsskade bare fører til at lyder blir dempet. De blir gjerne mer utydelige også, de skarpe skillene viskes ut. Dette kan ikke et høreapparat hjelpe deg med. Så selv om høreapparatene stadig er blitt bedre, blir aldri hørselen som før, avslutter audiologen. Arbeidsmiljø nr.6 – 2005

Personvern og cookies